< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
Meu espírito está arruinado, meus dias vão se extinguindo, e a sepultura já etá pronta para mim.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Comigo há ninguém além de zombadores, e meus olhos são obrigados a ficar diante de suas provocações.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Concede-me, por favor, uma garantia para comigo; quem [outro] há que me dê a mão?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Pois aos corações deles tu encobriste do entendimento; portanto não os exaltarás.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Aquele que denuncia a seus amigos em proveito próprio, também os olhos de seus filhos desfalecerão.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
Ele tem me posto por ditado de povos, e em meu rosto é onde eles cospem.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Por isso meus olhos se escureceram de mágoa, e todos os membros de meu corpo são como a sombra.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Os íntegros pasmarão sobre isto, e o inocente se levantará contra o hipócrita.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
E o justo prosseguirá seu caminho, e o puro de mãos crescerá em força.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Mas, na verdade, voltai-vos todos vós, e vinde agora, pois sábio nenhum acharei entre vós.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Meus dias se passaram, meus pensamentos foram arrancados, os desejos do meu coração.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Tornaram a noite em dia; a luz se encurta por causa das trevas.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
Se eu esperar, o Xeol será minha casa; nas trevas estenderei minha cama. (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
À cova chamo: Tu és meu pai; e aos vermes: [Sois] minha mãe e minha irmã.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Onde, pois, estaria agora minha esperança? Quanto à minha esperança, quem a poderá ver?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
Será que ela descerá aos ferrolhos do Xeol? Descansaremos juntos no pó da terra? (Sheol )