< Jobs 17 >

1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
O meu espirito se vae corrompendo, os meus dias se vão apagando, e tenho perante mim as sepulturas.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Porventura não estão zombadores comigo? e os meus olhos não passam a noite chorando pelas suas amarguras?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Promette agora, e dá-me um fiador para comtigo: quem ha que me dê a mão?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Porque aos seus corações encobriste o entendimento, pelo que não os exaltarás.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
O que lisongeando falla aos amigos tambem os olhos de seus filhos desfallecerão.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
Porém a mim me poz por um proverbio dos povos, de modo que já sou uma abominação perante o rosto de cada um.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Pelo que já se escureceram de magoa os meus olhos, e já todos os meus membros são como a sombra:
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Os rectos pasmarão d'isto, e o innocente se levantará contra o hypocrita.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
E o justo seguirá o seu caminho firmemente, e o puro de mãos irá crescendo em força.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Mas, na verdade, tornae todos vós, e vinde cá; porque sabio nenhum acho entre vós.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Os meus dias passam, os meus propositos se quebraram, os pensamentos do meu coração.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Trocaram o dia em noite; a luz está perto do fim, por causa das trevas.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
Se eu esperar, a sepultura será a minha casa; nas trevas estenderei a minha cama. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
Á corrupção clamo: Tu és meu pae; e aos bichos: Vós sois minha mãe e minha irmã.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Onde pois estaria agora a minha esperança? emquanto á minha esperança, quem a poderá ver
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)
As barras da sepultura descerão quando juntamente no pó haverá descanço. (Sheol h7585)

< Jobs 17 >