< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
Omutima gwange gwennyise, ennaku zange zisalibbwaako, entaana enninze.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Ddala abansekerera bannetoolodde; amaaso gange gabeekengera.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
“Ompe, Ayi Katonda akakalu k’onsaba. Ani omulala ayinza okunneeyimirira?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Ozibye emitima gyabwe obutategeera; noolwekyo toobakkirize kuwangula.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Omusajja avumirira mikwano gye olw’empeera alireetera amaaso g’abaana be okuziba.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
“Katonda anfudde ekisekererwa eri buli omu, anfudde buli omu gw’afujjira amalusu mu maaso.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Amaaso gange gayimbadde olw’okunakuwala; omubiri gwange gwonna kaakano guli nga kisiikirize.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Abantu ab’amazima beesisiwala olwa kino; atalina musango agolokokedde ku oyo atatya Katonda.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Naye era abatuukirivu banaakwatanga amakubo gaabwe, n’abo ab’emikono emirongoofu baneeyongeranga amaanyi.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
“Naye mukomeewo mwenna kaakano, mujje, naye siraba muntu mugezi mu mmwe!
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Ennaku zange ziyise entegeka zange zoonoonese, era bwe kityo n’okwegomba kw’omutima gwange.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Abantu bano ekiro bakifuula emisana; mu kizikiza mwennyini mwe bagambira nti, Ekitangaala kinaatera okujja.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
Amagombe bwe gaba nga ge maka mwe nnina essuubi, bwe njala obuliri bwange mu kizikiza, (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
ne ŋŋamba amagombe nti, ‘Ggwe kitange,’ era n’eri envunyu nti, ‘Ggwe mmange,’ oba nti, ‘Ggwe mwannyinaze,’
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
kale essuubi lyange liba ludda wa? Ani ayinza okuliraba?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
Nalyo lirigenda eri enzigi z’emagombe Oba tuligenda ffenna mu nfuufu?” (Sheol )