< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
Mon âme est meurtrie, mes jours s’éteignent, la tombe m’attend.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Ne suis-je pas en butte à des moqueries? Mes yeux ne sont-ils pas constamment témoins de leurs perfidies?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Ah! De grâce, accorde-moi ta caution! Sois toi-même mon garant vis-à-vis de toi qui voudrait s’engager pour moi?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Car tu as fermé leur cœur à la raison; aussi ne les laisseras-tu pas triompher.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Pour une part de butin on trahit des amis, de sorte que les yeux de leurs enfants se consument de misère.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
On a fait de moi la fable des nations; je suis l’homme à qui on crache au visage.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mes yeux sont éteints par le chagrin, et tous mes organes sont comme une ombre.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Les gens de bien en sont stupéfaits, et l’innocent en est révolté contre l’impie.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Cependant le juste persiste dans sa conduite, et celui qui a les mains pures redouble d’énergie.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Quant à vous, retournez-vous donc tous contre moi, venez! Je ne trouverai pas un sage parmi vous.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Mes jours ont fui, mes projets sont ruinés, ces trésors de mon cœur.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
De la nuit ils veulent faire le jour, ils disent la lumière plus proche que les ténèbres.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
Si je n’attends plus d’autre demeure que le Cheol, si j’ai étendu ma couche dans la région des ombres; (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
si je dis au tombeau: "Tu es mon père!" et à la vermine: "Tu es ma mère et ma sœur"
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
où donc est mon espérance? Mon espérance, qui peut la voir?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
Elle a sombré jusqu’au fond du Cheol, si toutefois le repos est assuré dans la poussière. (Sheol )