Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
Mi spirit schal be maad feble; my daies schulen be maad schort, and oneli the sepulcre is left to me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Y have not synned, and myn iye dwellith in bittirnessis.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Lord, delyuere thou me, and sette thou me bisidis thee; and the hond of ech fiyte ayens me.
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Thou hast maad the herte of hem fer fro doctryn, `ethir knowyng of treuthe; therfor thei schulen not be enhaunsid.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He bihetith prey to felowis, and the iyen of hise sones schulen faile.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He hath set as in to a prouerbe of the comyn puple, and his saumple bifor hem.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Myn `iye dasewide at indignacioun; and my membris ben dryuun as in to nouyt.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Iust men schulen wondre on this thing; and an innocent schal be reisid ayens an ypocrite.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
And a iust man schal holde his weie, and he schal adde strengthe to clene hondis.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Therfor alle `ye be conuertid, and come ye; and Y schal not fynde in you ony wiys man.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My daies ben passid; my thouytis ben scaterid, turmentynge myn herte.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Tho han turned the nyyt `in to day; and eft aftir derknessis hope liyt.
If Y `susteyne, ether suffre pacientli, helle is myn hous; and Y haue arayede my bed in derknessis. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
Y seide to rot, Thou art my fadur; and to wormes, Ye ben my modir and my sister.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Therfor where is now myn abidyng? and who biholdith my pacience?
