< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My spirit, is broken, My days, are extinguished, Graves, are left me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Verily there are mockers, with me! And, on their insults, mine eye doth rest.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Appoint it, I pray thee—be thou surety for me with thyself, Who is there that, on my side, can pledge himself?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For, their heart, hast thou kept back from understanding, On this account, thou wilt not exalt them.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He that, for a share, denounceth friends, even, the eyes of his children, shall be dim.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
But he hath set me, as the byword of peoples, And, one to be spit on in the face, do I become.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Therefore hath mine eye become dim from vexation, and, my members, are like a shadow, all of them.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men shall be astounded over this, and, the innocent, against the impious, shall rouse themselves.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
That the righteous may hold on his way, and, the clean of hands, increase in strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But indeed, as for them all, will ye bethink yourselves and enter into it, I pray you? Or shall I not find, among you, one who is wise?
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days, are past, my purposes, are broken off, the possessions of my heart!
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Night for day, they appoint, Light, is near, by reason of darkness!
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
If I wait for hades as my house, in darkness, have spread out my couch; (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
To corruption, have exclaimed, My father, thou! My mother! and My sister! to the worm.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where then would be my hope? And, as for my blessedness, who should see it!
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
With me to hades, would they go down, If, wholly—into the dust, is the descent! (Sheol )