Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My breath is exhausted; My days are at an end; The grave is ready for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Are not revilers before me? And doth not my eye dwell upon their provocations?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Give a pledge, I pray thee; be thou a surety for me with thee; Who is he that will strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Behold, thou hast blinded their understanding; Therefore thou wilt not suffer them to prevail.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He who delivereth up his friends as a prey, —The eyes of his children shall fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He made me the by-word of the people; Yea, I have become their abhorrence.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eye therefore is dim with sorrow, And all my limbs are as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men will be astonished at this, And the innocent will rouse themselves against the wicked.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
The righteous will also hold on his way, And he that hath clean hands will gather strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, return, I pray! I find not yet among you one wise man.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are at an end; My plans are broken off; Even the treasures of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Night hath become day to me; The light bordereth on darkness.
Yea, I look to the grave as my home; I have made my bed in darkness. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I say to the pit, Thou art my father! And to the worm, My mother! and, My sister!
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where then is my hope? Yea, my hope, who shall see it?
