< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My spirit is broken, my days are cut short, the grave is ready for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Yet truly those that mock are with me, and on their offendings must my eye rest.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
And thou, [Creator!] attend, I pray thee, be my surety with thyself: who else is there that would strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast concealed their heart against intelligence: therefore art thou not exalted [through them].
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Every one of them speaketh deceptively to his friends: may also the eyes of his children fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
And he hath placed me here as a by-word unto nations; and I become openly as a place of abomination.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Therefore is my eye dim from vexation, and my limbs are all of them like a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men must be astonished at this, and the innocent must arouse himself against the hypocrite.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Yet will the righteous hold firmly on to his way; and he that is clean of hands will acquire additional strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But all of you, do only return, and come but [to me]: and yet I shall not find among you one wise man.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past, my resolves are broken off, [even the thoughts]—the possessions of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
These would change the night into day, the light as near in the presence of darkness.—
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
When I hope for the nether world as my house; in the darkness have I spread my couch; (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
When I call to corruption, Thou art my father: Thou art my mother, and my sister, to the worms.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Ay, where is then my hope? as for my hope, who will see it [fulfilled]?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
Let then my limbs sink down to the nether world: truly in the dust alone there is rest for all. (Sheol )