< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My breath is corrupt, my days are extinct, the graves [are ready] for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
[Are there] not mockers with me? and doth not mine eye continue in their provocation?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Lay down now, put me in a surety with thee; who [is] he [that] will strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast hid their heart from understanding: therefore shalt thou not exalt [them].
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He that speaketh flattery to [his] friends, even the eyes of his children shall fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He hath made me also a byword of the people; and aforetime I was as a tabret.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, and all my members [are] as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright [men] shall be astonied at this, and the innocent shall stir up himself against the hypocrite.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
The righteous also shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, do ye return, and come now: for I cannot find [one] wise [man] among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past, my purposes are broken off, [even] the thoughts of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They change the night into day: the light [is] short because of darkness.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
If I wait, the grave [is] mine house: I have made my bed in the darkness. (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I have said to corruption, Thou [art] my father: to the worm, [Thou art] my mother, and my sister.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
And where [is] now my hope? as for my hope, who shall see it?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
They shall go down to the bars of the pit, when [our] rest together [is] in the dust. (Sheol )