Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My breath is corrupt: my dayes are cut off, and the graue is readie for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
There are none but mockers with mee, and mine eye continueth in their bitternesse.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Lay downe nowe and put me in suretie for thee: who is hee, that will touch mine hand?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast hid their heart from vnderstanding: therefore shalt thou not set them vp on hie.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
For the eyes of his children shall faile, that speaketh flattery to his friends.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
Hee hath also made mee a byword of the people, and I am as a Tabret before them.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine eye therefore is dimme for griefe, and all my strength is like a shadowe.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
The righteous shalbe astonied at this, and the innocent shalbe moued against ye hypocrite.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
But the righteous wil holde his way, and he whose hands are pure, shall increase his strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
All you therefore turne you, and come nowe, and I shall not finde one wise among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My dayes are past, mine enterprises are broken, and the thoughts of mine heart
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Haue changed the nyght for the day, and the light that approched, for darkenesse.
Though I hope, yet the graue shall bee mine house, and I shall make my bed in the darke. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I shall say to corruption, Thou art my father, and to the worme, Thou art my mother and my sister.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where is then now mine hope? or who shall consider the thing, that I hoped for?
