Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My breath is corrupt, my days are extinct, the graves are mine.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Are there not mockers around me? and doth [not] mine eye abide in their provocation?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Lay down now [a pledge], be thou surety for me with thyself: who is he that striketh hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast hidden their heart from understanding; therefore thou wilt not exalt [them].
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He that betrayeth friends for a prey — even the eyes of his children shall fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
And he hath made me a proverb of the peoples; and I am become one to be spit on in the face.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
And mine eye is dim by reason of grief, and all my members are as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men [shall be] astonished at this, and the innocent shall be stirred up against the ungodly;
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
But the righteous shall hold on his way, and he that hath clean hands shall increase in strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, pray come on again; and I shall not find one wise man among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past, my purposes are broken off, the cherished thoughts of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They change the night into day; the light [they imagine] near in presence of the darkness.
If I wait, Sheol is my house; I spread my bed in the darkness: (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I cry to the grave, Thou art my father! to the worm, My mother, and my sister!
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
And where is then my hope? yea, my hope, who shall see it?
