Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My spirit will be wasted, my days will be shortened, and only the grave will be left for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
I have not sinned, yet my eye remains in bitterness.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Free me, O Lord, and set me beside you, and let the hand of anyone you wish fight against me.
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
You have set their heart far from discipline; therefore, they will not be praised.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He promises prey to his companions, but the eyes of his sons will grow faint.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He has posted me like a proverb to the people, and I am an example in their presence.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eyesight has been clouded by indignation, and my limbs have been reduced, as if to nothing.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
The just will be astounded over this, and the innocent will be stirred up against the hypocrite.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
And the just will cling to his way, and clean hands will increase strength.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Therefore, be converted, all of you, and approach, for I do not find in you any wisdom.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days have passed away; my thoughts have been scattered, tormenting my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They have turned night into day, and I hope for light again after the darkness.
If I should wait, the underworld is my house, and in darkness I have spread out my bed. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I have said to decay and to worms: “You are my father, my mother, and my sister.”
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Therefore, where is my expectation now, and who is it that considers my patience?
