Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
I perish, carried away by the wind, and I seek for burial, and obtain [it] not.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Weary I intreat; and what have I done? and strangers have stolen my goods.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Who is this? let him join hands with me.
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast hid their heart from wisdom; therefore thou shalt not exalt them.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He shall promise mischief to [his] companions: but [their] eyes have failed for [their] children.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
But thou has made me a byword amount the nations, and I am become a scorn to them.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
For my eyes are dimmed through pain; I have been grievously beset by all.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Wonder has seized true men upon this; and let the just rise up against the transgressor.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
But let the faithful hold on his own way, and let him that is pure of hands take courage.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Howbeit, do ye all strengthen [yourselves] and come now, for I do not find truth in you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days have passed in groaning, and my heart-strings are broken.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
I have turned the night into day: the light is short because of darkness.
For if I remain, Hades is my habitation: and my bed has been made in darkness. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
I have called upon death to be my father, and corruption [to be] my mother and sister.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where then is yet my hope? or [where] shall I see my good?
