Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
“My spirit is broken; my days are extinguished; the grave awaits me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Surely mockers surround me, and my eyes must gaze at their rebellion.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Give me, I pray, the pledge You demand. Who else will be my guarantor?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
You have closed their minds to understanding; therefore You will not exalt them.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
If a man denounces his friends for a price, the eyes of his children will fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He has made me a byword among the people, a man in whose face they spit.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eyes have grown dim with grief, and my whole body is but a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
The upright are appalled at this, and the innocent are stirred against the godless.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Yet a righteous one holds to his way, and the one with clean hands grows stronger.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But come back and try again, all of you. For I will not find a wise man among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days have passed; my plans are broken off— even the desires of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They have turned night into day, making light seem near in the face of darkness.
If I look for Sheol as my home, if I spread out my bed in darkness, (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
and say to corruption, ‘You are my father,’ and to the worm, ‘My mother,’ or ‘My sister,’
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
where then is my hope? Who can see any hope for me?
