Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My spirit is consumed, my days are extinct, The grave is [ready] for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Surely there are mockers with me, And mine eye dwelleth upon their provocation.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Give now a pledge, be surety for me with thyself; Who is there that will strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For thou hast hid their heart from understanding: Therefore shalt thou not exalt [them].
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He that denounceth his friends for a prey, Even the eyes of his children shall fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
But he hath made me a byword of the people; And they spit in my face.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, And all my members are as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men shall be astonished at this, And the innocent shall stir up himself against the godless.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Yet shall the righteous hold on his way, And he that hath clean hands shall wax stronger and stronger.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, come on now again; And I shall not find a wise man among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past, my purposes are broken off, Even the thoughts of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They change the night into day: The light, [say they], is near unto the darkness.
If I look for Sheol as my house; If I have spread my couch in the darkness; (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
If I have said to corruption, Thou art my father; To the worm, [Thou art] my mother, and my sister;
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
