< Jobs 17 >

1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
“Mtima wanga wasweka, masiku anga atha, manda akundidikira.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Ndithudi, anthu ondiseka andizungulira; maso anga akupenyetsetsa mdani wanga.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
“Inu Mulungu, patseni chikole chimene mukufuna. Ndani wina amene adzandiperekera ine chikole?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Inu mwatseka maganizo awo kuti asamvetse zinthu; choncho simudzawalola kuti apambane.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Ngati munthu apereka mnzake chifukwa cha chuma, ana ake sadzaona mwayi.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
“Mulungu wandisandutsa chisudzo chochiseka aliyense, munthu amene anthu amalavulira malovu nkhope yake.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mʼmaso mwanga mwada ndi chisoni; ndawonda ndi mutu womwe.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Anthu olungama akudabwa nazo zimenezi; anthu osachimwa akupsera mtima anthu osapembedza Mulungu.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Komabe anthu olungama adzasunga njira zawo, ndipo anthu a makhalidwe abwino mphamvu zawo zidzanka zikuchuluka.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
“Tsono bwerani nonsenu, bwerezaninso mawu anuwo, sindidzapezapo munthu wanzeru pakati panupo.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Masiku anga atha, zimene ndinakonza zalephereka, pamodzinso ndi zokhumba za mtima wanga.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Anthu awa amasandutsa usiku kukhala usana, nthawi ya usiku iwo amati ‘kwatsala pangʼono kucha.’
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
Ngati nyumba imene ndikuyiyembekezera ndi manda, ngati ndiyala bedi langa mu mdima, (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
ngati ndinena kwa dzenje la manda ‘ndinu abambo anga,’ ndiponso kwa mphutsi kuti, ‘ndinu amayi anga’ kapena ‘mlongo wanga,’
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
tsono chiyembekezo changa chili kuti? Ndani angaone populumukira panga?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)
Ndithu sindidzakhalanso ndi chiyembekezo chilichonse, polowa mʼmanda, pamene ndidzatsikira ku fumbi.” (Sheol h7585)

< Jobs 17 >