Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
Então respondeu Job, e disse:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
Tenho ouvido muitas coisas como estas: todos vós sois consoladores molestos.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Porventura não terão fim estas palavras de vento? ou que te irrita, para assim responderes?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Fallaria eu tambem como vós fallaes, se a vossa alma estivesse em logar da minha alma? ou amontoaria palavras contra vós, e menearia contra vós a minha cabeça?
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Antes vos fortaleceria com a minha bocca, e a consolação dos meus labios abrandaria a dôr.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Se eu fallar, a minha dôr não cessa, e, calando-me eu, que mal me deixa?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Na verdade, agora me molestou: tu assolaste toda a minha companhia.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Testemunha d'isto é que já me fizeste enrugado, e a minha magreza já se levanta contra mim, e no meu rosto testifica contra mim.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Na sua ira me despedaçou, e elle me perseguiu; rangeu os seus dentes contra mim: aguça o meu adversario os seus olhos contra mim.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Bocejam com a sua bocca contra mim; com desprezo me feriram nos queixos, e contra mim se ajuntam todos.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Entrega-me Deus ao perverso, e nas mãos dos impios me faz cair.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
Descançado estava eu, porém elle me quebrantou; e pegou-me pela cerviz, e me despedaçou; tambem me poz por seu alvo.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Cercam-me os seus frecheiros; atravessa-me os rins, e não me poupa, e o meu fel derrama em terra.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Quebranta-me com quebranto sobre quebranto: arremette contra mim como um valente.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Cosi sobre a minha pelle o sacco, e revolvi a minha cabeça no pó.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
O meu rosto todo está descorado de chorar, e sobre as minhas palpebras está a sombra da morte:
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Não havendo porém violencia nas minhas mãos, e sendo pura a minha oração.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
Ah! terra, não cubras o meu sangue; e não haja logar para o meu clamor!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Eis que tambem agora está a minha testemunha no céu, e a minha testemunha nas alturas.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Os meus amigos são os que zombam de mim; os meus olhos se desfazem em lágrimas diante de Deus.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Ah! se se podesse contender com Deus pelo homem, como o filho do homem pelo seu amigo!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Porque se passarão poucos annos; e eu seguirei o caminho por onde não tornarei.
