Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
욥이 대답하여 가로되
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
이런 말은 내가 많이 들었나니 너희는 다 번뇌케 하는 안위자로구나
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
허망한 말이 어찌 끝이 있으랴 네가 무엇에 격동되어 이같이 대답하는고
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
나도 너희처럼 말할 수 있나니 가령 너희 마음이 내 마음 자리에 있다 하자 나도 말을 지어 너희를 치며 너희를 향하여 머리를 흔들 수 있느니라
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
그래도 입으로 너희를 강하게 하며 입술의 위로로 너희의 근심을 풀었으리라
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
내가 말하여도 내 근심이 풀리지 아니하나니 잠잠한들 어찌 평안하랴
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
이제 주께서 나를 곤고케 하시고 나의 무리를 패괴케 하셨나이다
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
주께서 나를 시들게 하셨으니 이는 나를 향하여 증거를 삼으심이라 나의 파리한 모양이 일어나서 대면하여 나의 죄를 증거하나이다
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
그는 진노하사 나를 찢고 군박하시며 나를 향하여 이를 갈고 대적이 되어 뾰족한 눈으로 나를 보시고
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
무리들은 나를 향하여 입을 벌리며 나를 천대하여 뺨을 치며 함께 모여 나를 대적하는구나
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
하나님이 나를 경건치 않은 자에게 붙이시며 악인의 손에 던지셨구나
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
내가 평안하더니 그가 나를 꺾으시며 내 목을 잡아던져 나를 부숴뜨리시며 나를 세워 과녁을 삼으시고
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
그 살로 나를 사방으로 쏘아 인정 없이 내 허리를 뚫고 내 쓸개로 땅에 흘러나오게 하시는구나
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
그가 나를 꺾고 다시 꺾고 용사 같이 내게 달려드시니
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
내가 굵은 베를 꿰어매어 내 피부에 덮고 내 뿔을 티끌에 더럽혔구나
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
내 얼굴은 울음으로 붉었고 내 눈꺼풀에는 죽음의 그늘이 있구나
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
그러나 내 손에는 포학이 없고 나의 기도는 정결하니라
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
땅아 내 피를 가리우지 말라 나의 부르짖음으로 쉴 곳이 없게 되기를 원하노라
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
지금 나의 증인이 하늘에 계시고 나의 보인이 높은데 계시니라
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
나의 친구는 나를 조롱하나 내 눈은 하나님을 향하여 눈물을 흘리고
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
사람과 하나님 사이에와 인자와 그 이웃 사이에 변백하시기를 원하노니
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
수 년이 지나면 나는 돌아오지 못할 길로 갈 것임이니라
