Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
Allora rispose:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
Ne ho udite gia molte di simili cose! Siete tutti consolatori molesti.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Non avran termine le parole campate in aria? O che cosa ti spinge a rispondere così?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Anch'io sarei capace di parlare come voi, se voi foste al mio posto: vi affogherei con parole e scuoterei il mio capo su di voi.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Vi conforterei con la bocca e il tremito delle mie labbra cesserebbe.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Ma se parlo, non viene impedito il mio dolore; se taccio, che cosa lo allontana da me?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Ora però egli m'ha spossato, fiaccato, tutto il mio vicinato mi è addosso;
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
si è costituito testimone ed è insorto contro di me: il mio calunniatore mi accusa in faccia.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
La sua collera mi dilania e mi perseguita; digrigna i denti contro di me, il mio nemico su di me aguzza gli occhi.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Spalancano la bocca contro di me, mi schiaffeggiano con insulti, insieme si alleano contro di me.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Dio mi consegna come preda all'empio, e mi getta nelle mani dei malvagi.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
Me ne stavo tranquillo ed egli mi ha rovinato, mi ha afferrato per il collo e mi ha stritolato; ha fatto di me il suo bersaglio.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
I suoi arcieri mi circondano; mi trafigge i fianchi senza pietà, versa a terra il mio fiele,
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
mi apre ferita su ferita, mi si avventa contro come un guerriero.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Ho cucito un sacco sulla mia pelle e ho prostrato la fronte nella polvere.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
La mia faccia è rossa per il pianto e sulle mie palpebre v'è una fitta oscurità.
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Non c'è violenza nelle mie mani e pura è stata la mia preghiera.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
O terra, non coprire il mio sangue e non abbia sosta il mio grido!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Ma ecco, fin d'ora il mio testimone è nei cieli, il mio mallevadore è lassù;
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
miei avvocati presso Dio sono i miei lamenti, mentre davanti a lui sparge lacrime il mio occhio,
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
perché difenda l'uomo davanti a Dio, come un mortale fa con un suo amico;
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
poiché passano i miei anni contati e io me ne vado per una via senza ritorno.
