Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
And he answered Job and he said.
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
I have heard like these [things] many [are] comforters of trouble all of you.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
¿ [does] an end [belong] to Words of wind or what? is it making sick you that you will answer.
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Also - I like you I will speak if there [were] self your in place of self my I will make join on you words and I will shake on you with head my.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
I will strengthen you with mouth my and [the] condolence of lips my it will restrain.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
If I will speak not it will be restrained pain my and I will cease what? from me will it go.
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Nevertheless now he has made weary me you have devastated all company my.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
And you have seized me a witness it has become and it has risen up on me leanness my in face my it testifies.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Anger his it has torn [me] - and it has assailed me he has gnashed towards me with teeth his opponent my - he sharpens eyes his to me.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
People have opened wide on me - mouth their in scorn they have struck cheeks my together on me they mass themselves!
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
He delivers up me God to an unjust one and on [the] hands of wicked [people] he casts me.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
At ease I was - and he smashed me and he took hold on neck my and he shattered me and he set up me of him to a target.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
They surround me - archers his he splits open kidneys my and not he has compassion he pours out to the ground gall my.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
He breaks through me a breach on [the] face of a breach he runs on me like a warrior.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Sackcloth I have sewed over skin my and I have inserted in the dust horn my.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Face my (they are reddened *Q(K)*) from weeping and [is] on eyelids my deep darkness.
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
On not violence [is] in hands my and prayer my [is] pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
O earth may not you cover blood my and may not it belong a place to outcry my.
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Also now there! [is] in the heavens witness my and witness my [is] in high places.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
[are] scoffing at Me companions my to God it has wept eye my.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
And he may argue for a man with God and a child of humankind for companion his.
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
For years of number they will come and a way [which] not I will return I will go.
