Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
But Job answered and said:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
Of such things as these I have heard enough! Miserable comforters are ye all!
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Will there ever be an end to words of wind? What stirreth thee up, that thou answerest?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
I also might speak like you, If ye were now in my place; I might string together words against you, And shake my head at you.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
I would strengthen you with my mouth, And the consolation of my lips should sustain you.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
If I speak, my grief is not assuaged; And if I forbear, it doth not leave me.
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
For now He hath quite exhausted me; Thou hast desolated all my house!
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Thou hast seized hold of me, and this is a witness against me; My leanness riseth up and testifieth against me to my face.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
His anger teareth my flesh, and pursueth me; He gnasheth upon me with his teeth; My adversary sharpeneth his eyes upon me.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
They gape for me with their mouths; In scorn they smite me on the cheek; With one consent they assemble against me.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
God hath given me a prey to the unrighteous, And delivered me into the hands of the wicked.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
I was at ease, but he hath crushed me; He hath seized me by the neck, and dashed me in pieces; He hath set me up for his mark.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
His archers encompass me around; He pierceth my reins, and doth not spare; He poureth out my gall upon the ground.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
He breaketh me with breach upon breach; He rusheth upon me like a warrior.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
I have sewed sackcloth upon my skin, And thrust my horn into the dust.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
My face is red with weeping, And upon my eyelids is deathlike darkness.
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Yet is there no injustice in my bands. And my prayer hath been pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
O earth! cover not thou my blood, And let there be no hiding-place for my cry!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Yet even now, behold, my witness is in heaven, And he who knoweth me is on high.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
My friends have me in derision, But my eye poureth out tears unto God.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
O that one might contend for a man with God, As a man contendeth with his neighbor!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
For when a few years shall have passed, I shall go the way whence I shall not return.
