Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answered and said,
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
I have heard many such things: grievous comforters are ye all.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Shall words of wind have an end? or what provoketh thee that thou answerest?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
I also could speak as ye: if your soul were in my soul's stead, I could join together words against you, and shake my head at you;
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
[But] I would encourage you with my mouth, and the solace of my lips should assuage [your pain].
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
If I speak, my pain is not assuaged; and if I forbear, what am I eased?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
But now he hath made me weary; ...thou hast made desolate all my family;
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Thou hast shrivelled me up! it is become a witness; and my leanness riseth up against me, it beareth witness to my face.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
His anger teareth and pursueth me; he gnasheth with his teeth against me; [as] mine adversary he sharpeneth his eyes at me.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
They gape upon me with their mouth; they smite my cheeks reproachfully; they range themselves together against me.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
God hath delivered me over to the iniquitous man, and hurled me into the hands of the wicked.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
I was at rest, but he hath shattered me; he hath taken me by the neck and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
His arrows encompass me round about, he cleaveth my reins asunder and doth not spare; he poureth out my gall upon the ground.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
He breaketh me with breach upon breach; he runneth upon me like a mighty man.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
I have sewed sackcloth upon my skin, and rolled my horn in the dust.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
My face is red with weeping, and on my eyelids is the shadow of death;
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Although there is no violence in my hands, and my prayer is pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
O earth, cover not my blood, and let there be no place for my cry!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Even now, behold, my Witness is in the heavens, and he that voucheth for me is in the heights.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
My friends are my mockers; mine eye poureth out tears unto God.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Oh that there were arbitration for a man with God, as a son of man for his friend!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
For years [few] in number shall pass, — and I shall go the way [whence] I shall not return.
