Jobs 16
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered,
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
“I have heard many such things. You are all miserable comforters!
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Shall vain words have an end? Or what provokes you that you answer?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
I also could speak as you do. If your soul were in my soul’s place, I could join words together against you, and shake my head at you,
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
but I would strengthen you with my mouth. The solace of my lips would relieve you.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
“Though I speak, my grief is not subsided. Though I forbear, what am I eased?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
But now, God, you have surely worn me out. You have made all my company desolate.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
You have shriveled me up. This is a witness against me. My leanness rises up against me. It testifies to my face.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
He has torn me in his wrath and persecuted me. He has gnashed on me with his teeth. My adversary sharpens his eyes on me.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
They have gaped on me with their mouth. They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
God delivers me to the ungodly, and casts me into the hands of the wicked.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
His archers surround me. He splits my kidneys apart, and does not spare. He pours out my bile on the ground.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
He breaks me with breach on breach. He runs at me like a giant.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
I have sewed sackcloth on my skin, and have thrust my horn in the dust.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
My face is red with weeping. Deep darkness is on my eyelids,
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
although there is no violence in my hands, and my prayer is pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
“Earth, do not cover my blood. Let my cry have no place to rest.
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Even now, behold, my witness is in heaven. He who vouches for me is on high.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
My friends scoff at me. My eyes pour out tears to God,
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
that he would maintain the right of a man with God, of a son of man with his neighbor!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
For when a few years have come, I will go the way of no return.
