Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Témanliq Élifaz buninggha jawaben mundaq dédi: —
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Danishmen kishining quruq shamaldek sepsete bilen jawab bérishi toghrimu? [Danishmen] qorsiqini issiq meshriq shamili bilen toyghuzsa bolamdu?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Paydisiz sözler bilen, Tayini yoq gepler bilen munazirilishishi muwapiqmu?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Berheq, sen iman-ixlasni yoq qiliwetmekchisen, Xudaning aldida dua-istiqametke tosalghu bolisen.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Chünki qebihliking aghzinggha söz salidu, Sen mekkarlarning tilini tallap qollinisen.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Men emes, belki öz aghzing özüngning gunahingni békitidu, Öz lewliring sanga qarshi guwahliq béridu.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Sen insanlar ichide tunji bolup tughulghanmu? Sen tagh-dawanlardin awwal apiride bolghanmu?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Tengrining mexpiy kéngishini anglap kelgenmusen? Danaliq sen bilenla cheklinemdu?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Sen bilgenlerni bizning bilmeydighanlirimiz barmu? Sen chüshen’genni bizning chüshenmeydighinimiz barmu?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Aqsaqallar hem qérilar bizning teripimizde turidu, Ular séning atangdinmu yashta chongdur.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Tengrining teselliliri, Yeni sanga mulayimliq bilen éytqan mushu söz sen üchün azliq qilamdu?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Némishqa köngülning keynige kirip kétisen? Közüngni némige parqiritisen?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Shundaq qilip sen rohingni Tengrige qarshi turghuzdung, Éghizingdin shundaq sözlerning chiqishigha yol qoyuwatisen!
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Insan néme idi? Öz-özini pakliyalighudek? Anidin tughulghan adem balisi néme idi? Heqqaniy bolalighudek?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Qara, [Xuda] Öz muqeddeslirigimu ishenmigen yerde, Asmanlarmu uning neziride pak bolmighan yerde,
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
Yirginchlik bolghan, sésip ketken, Qebihlikni su ichkendek ichidighan insan balisi zadi qandaq bolar?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Men sanga körsitey, manga qulaq sal; Közüm körgenni bayan qilmaqchimen.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Danishmenler ata-bowiliridin bularni anglighan, Yoshurmay bularni bayan qilghan: —
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
(Peqet shularghila, [yeni ata-bowilirighila] yer-zémin tapshurulghanidi, Ularning arisidin yat adem ötüshke pétinalmaytti)
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
— Rezil adem barliq künliride azablinidu, Zalim kishige yillar sanaqliqla békitilgendur.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Uning quliqigha wehimilerning awazi kiridu, Bayashatliqida bulangchi uning ustige bésip chüshidu.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Qarangghuluqtin qutulushqa uning közi yetmeydu, U qilich bilen chépilishqa saqlan’ghandur.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
U ash izdep: «Zadi nedin tépilar?» dep yolda ténep yüridu, U zulmet künining uninggha yéqinlashqanliqini bilidu.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Derd-elem hem azab uninggha wehime qilidu, Hujumgha teyyar bolghan padishahtek uning üstidin ghelibe qilidu.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Chünki u Tengrige qarshi qolini kötürgen, Hemmige qadirgha küch körsetmekchi bolghan,
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
Shunga u boynini qattiq qilip, Köp qewetlik qalqanni kötürüp uninggha qarap étilidu.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Yüzini yagh basqan bolsimu, Béqinliri semrep ketken bolsimu,
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
U xarabe sheherlerde, Adem qon’ghusi kelmeydighan, Kések düwiliri bolushqa békitilgen öylerde yashaydu;
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
U héch béyimaydu, Uning mal-mülki bolsa üzülüp qalidu, Uning teelluqatliri zémin üstide kéngeymeydu.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
U qarangghuluqtin qéchip qutulalmaydu, Yalqun uning shaxlirini köydürüp qurutidu, [Xudaning] bir nepisi bilen u [dunyadin] kétidu.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
U saxtiliqqa tayanmisun! U aldinip ketken, shunga saxtiliqning özi uning in’ami bolidu;
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Uning küni téxi toshmay turupla, Uning shéxi téxi kökirip bolmayla, bu ishlar emelge ashurulidu.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Üzüm téli silkinip, tong üzümler chüshürüwétilgendek, Zeytun derixining chéchiki échilipla tökülüp ketkendek bolidu.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Chünki iplaslarning jemeti tughmas bolidu, Ot para yégenlerning chédirlirini köydüriwétidu.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
[Biraq] ular [herdaim] yamanliqni oylap, qebihlik tughduridu, Könglide haman hiyle-mikir teyyarlaydu.
