< Jobs 15 >
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Entonces Elifaz, el temanita, respondió y dijo:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
“¿Acaso un hombre sabio respondería con un ‘conocimiento’ tan vacío que no es más que un montón de aire caliente?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
No discutiría con discursos inútiles usando palabras que no hacen ningún bien.
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Pero tú estás acabando con el temor de Dios y destruyendo la comunión con él.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Son tus pecados los que están hablando, y estás eligiendo palabras engañosas.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Tu propia boca te condena, no yo; tus propios labios testifican contra ti.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
“¿Fuiste tú el primero en nacer? ¿Naciste antes de que se crearan las colinas?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
¿Estabas allí escuchando en el consejo de Dios? ¿Acaso la sabiduría sólo te pertenece a ti?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
¿Qué sabes tú que nosotros no sabemos? ¿Qué entiendes tú que nosotros no entendamos?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
¡Tenemos entre nosotros ancianos, canosos, mucho mayores que tu padre!
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
“¿Las comodidades que Dios proporciona son demasiado pocas para ti? ¿No te bastan las suaves palabras de Dios?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
¿Por qué te dejas llevar por tus emociones?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
¿Por qué tus ojos relampaguean de ira, que te vuelves contra Dios y te permites hablar así?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
¿Quién puede decir que está limpio? ¿Qué ser humano puede decir que hace lo correcto?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Mira, Dios ni siquiera confía en sus ángeles: ¡ni siquiera los seres celestiales son puros a sus ojos!
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
¡Cuánto menos puros son los que están sucios y corrompidos, bebiendo en el pecado como si fuera agua!
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
“Si estás dispuesto a escucharme, te lo mostraré. Te explicaré mis ideas.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Esto es lo que han dicho los sabios, confirmado por sus antepasados,
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
aquellos a quienes sólo se les dio la tierra antes de que los extranjeros estuvieran allí.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
“Los malvados se retuercen de dolor toda su vida, durante todos los años que sobreviven estos opresores.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Sonidos aterradores llenan sus oídos, e incluso cuando piensan que están a salvo, el destructor los atacará.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
No creen que escaparán de la oscuridad; saben que una espada los espera.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Vagan en busca de comida, preguntando dónde está. Saben que su día de oscuridad está cerca.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
La miseria y el tormento los abruman como a un rey que se prepara para la batalla.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Agitan sus puños en la cara de Dios, desafiando al Todopoderoso,
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
atacándolo insolentemente con sus escudos.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
“Han engordado en su rebeldía, sus vientres se han hinchado de grasa.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
Pero sus ciudades quedarán desoladas; vivirán en casas abandonadas que se desmoronan en ruinas.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Perderán sus riquezas, su riqueza no perdurará, sus posesiones no se extenderán por la tierra.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
“No escaparán de la oscuridad. Como un árbol cuyos brotes se consumen en un incendio forestal, el soplo de Dios lo hará desaparecer.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Que no confíen en cosas sin valor, porque su recompensa será inútil.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Esto se pagará por completo antes de que llegue su hora. Son como las ramas de los árboles que se marchitan,
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
como las vides que pierden sus uvas inmaduras, o los olivos que pierden sus flores.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Porque los que rechazan a Dios son estériles, y el fuego quemará las casas de los que aman los sobornos.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Planean problemas y producen el mal, dando lugar al engaño”.