Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Então Elifaz, o temanita, respondeu, dizendo:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Por acaso o sábio dará como resposta vão conhecimento, e encherá seu ventre de vento oriental?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Repreenderá com palavras que nada servem, e com argumentos que de nada aproveitam?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Porém tu destróis o temor, e menosprezas a oração diante de Deus.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Pois tua perversidade conduz tua boca, e tu escolheste a língua dos astutos.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Tua boca te condena, e não eu; e teus lábios dão testemunho contra ti.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Por acaso foste tu o primeiro ser humano a nascer? Ou foste gerado antes dos morros?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Ouviste tu o segredo de Deus? Reténs tu [apenas] contigo a sabedoria?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
O que tu sabes que nós não saibamos? [O que] tu entendes que não tenhamos [entendido]?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Entre nós também há os que tenham cabelos grisalhos, também há os que são muito mais idosos que teu pai.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Por acaso as consolações de Deus te são poucas? As mansas palavras voltadas a ti?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Por que o teu coração te arrebata, e por que centelham teus olhos,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Para que vires teu espírito contra Deus, e deixes sair [tais] tais palavras de tua boca?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
O que é o homem, para que seja puro? E o nascido de mulher, para que seja justo?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Eis que [Deus] não confia em seus santos, nem os céus são puros diante de seus olhos;
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
Quanto menos o homem, abominável e corrupto, que bebe a maldade como água?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Escuta-me; eu te mostrarei; eu te contarei o que vi.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
(O que os sábios contaram, o que não foi encoberto por seus pais,
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
A somente os quais a terra foi dada, e estranho nenhum passou por meio deles):
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
Todos os dias do perverso são sofrimento para si, o número de anos reservados ao opressor.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Ruídos de horrores estão em seus ouvidos; até na paz lhe sobrevém o assolador.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Ele não crê que voltará da escuridão; ao contrário, a espada o espera.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Anda vagueando por comida, onde quer que ela esteja. Ele sabe que o dia das trevas está prestes a acontecer.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Angústia e aflição o assombram, [e] prevalecem contra ele como um rei preparado para a batalha;
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Porque ele estendeu sua mão contra Deus, e se embraveceu contra o Todo-Poderoso,
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
Corre contra ele com [dureza] de pescoço, e como seus escudos grossos e levantados.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Porque cobriu seu rosto com sua gordura, e engordou as laterais de seu corpo.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
E habitou em cidades desoladas cidades, em casas desabitadas; que estavam prestes a desmoronar.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Ele não enriquecerá, nem seu patrimônio subsistirá, nem suas riquezas se estenderão pela terra.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Não escapará das trevas; a chama secará seus ramos, e ao sopro de sua boca desparecerá.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Não confie ele na ilusão para ser enganado; pois a sua recompensa será nada.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Não sendo ainda seu tempo, ela se cumprirá; e seu ramo não florescerá.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Sacudirá suas uvas antes de amadurecerem como a vide, e derramará sua flor como a oliveira.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Pois a ajuntamento dos hipócritas será estéril, e fogo consumirá as tendas do suborno.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Eles concebem a maldade, e dão à luz a perversidade; e o ventre deles prepara enganos.
