< Jobs 15 >
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Wasephendula u-Elifazi umThemani wathi:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
“Kambe indoda ehlakaniphileyo ingaphendula ngeze nje loba igcwalise isisu sayo ngomoya otshisayo wempumalanga na?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Ingadaza inkani ngamazwi angatsho lutho, ngezinkulumo ezingelasisindo na?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Wena uze weyise ukulunga njalo uphazame lokukhonza uNkulunkulu.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Isono sakho sikhuthaza umlomo wakho; usuthethe ulimi lwamaqili.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Umlomo wakho yiwo okulahlayo, hatshi owami; izindebe zakho zifakaza ububi bakho.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Nguwe yini umuntu wokuqala ukuzalwa? Wabakhona kuqala kulezintaba na?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Uyake ulalele yini enkundleni kaNkulunkulu? Nguwe wedwa yini ololwazi?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Kuyini okwaziyo wena thina esingakwaziyo? Ulemibono bani wena thina esingelayo?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Asebezimpunga lamakhehla bavumelana lathi, amadoda amadala kuloyihlo.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Induduzo zikaNkulunkulu kazikwanelisi yini, amazwi akhulunywa kamnandi kuwe?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Kungani uvumela ukufuqwa yinhliziyo na, kungani amehlo akho eqwayiza,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
uze ubhodlise ulaka lwakho kuNkulunkulu ukhihlize amazwi anjalo ngomlomo wakho?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Umuntu uyini ukuthi abe ngohlanzekileyo na, lozelwe ngowesifazane ongaba ngcwele?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Nxa uNkulunkulu engazethembi izingilosi zakhe, njalo lamazulu engathembekanga kuye,
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
pho umuntu ongcolileyo ke, oxhwalileyo, onatha ububi njengamanzi!
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Lalela kimi ngikuchazele; wothi ngikutshele esengakubonayo,
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
lokho osekwafakazwa yizihlakaniphi, bengafihli lutho abaluthatha kubokhokho babo
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
(abayibo kuphela abaphiwa ilizwe njalo akwaze kwedlula muntu wezizweni phakathi kwabo):
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
Ngezinsuku zakhe zonke umuntu omubi uhlutshwa yizinhlungu, kube yisihluku seminyaka yonke ayibekelweyo.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Imisindo eyesabisayo iyagcwala ezindlebeni zakhe; nxa kusithi kuyalunga, izikliwi zimhlasele.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Ulahlekelwa lithemba lokuwuphepha umnyama; umiselwe inkemba.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Uyantula nje abe yikudla kwamanqe; uyazi ukuthi usuku lobumnyama selusondele.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Usizi lobuhlungu emoyeni bumlethela uvalo; inhlupho ziyamgabhela, njengenkosi isilungele ukuhlasela,
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
ngoba efumbathele uNkulunkulu inqindi, ezimisela ukulwa loSomandla,
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
aqholoze amhlasele ngesihlangu esiqinileyo, esilohlonzi.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Lanxa ezimuke ubuso bungaka, umkhaba ulenga ngedanga,
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
uzahlala emadolobheni angamanxiwa lezindlini ezingahlali muntu, izindlu eziwohlokayo zibe yinqumbi.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Kasayikunotha futhi lenotho yakhe kayiyikuma, lezifuyo zakhe kazisayikugcwala ilizwe lonke.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Kayikuphepha emnyameni; ilangabi lizabunisa amahlumela akhe lomoya wokuphefumula komlomo kaNkulunkulu uzamthwalela kude.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Makangazikhohlisi ngokuthemba okuyize, ngoba akazukuzuza lutho ngakho.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Singakapheli isikhathi sakhe uzajeziswa, lezingatsha zakhe kaziyikuhluma.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Uzaba njengevini eliphundlwe izithelo zalo zingakavuthwa, njengesihlahla se-oliva sikhithiza impoko zaso.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Ngoba ixuku labangamesabiyo uNkulunkulu kalizukuba lezithelo, lomlilo uzawahangula amathente alabo abathanda isivalamlomo.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Bazithwala uhlupho babelethe ububi; isibeletho sabo sibumba inkohliso.”