< Jobs 15 >
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Felelt a Témánbeli Elífáz s mondta:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Vajon bölcs felel-e szeles tudással s megtölti-e keleti széllel belsejét –
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
bizonyítgatva mitsem érő beszéddel és szavakkal, melyekkel nem használ.
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Te az Isten félelmét is megbontod, csökkented az imaszót Isten előtt.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Mert bűnöd tanítja szájadat s a ravaszok nyelvét választod.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Szájad ítél el téged s nem én, s ajkaid vallanak ellened.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Elsőnek születtél-e az emberek közt a a halmoknál előbb létesültél?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Isten tanácsában hallottál-e valamit és csentél magadnak bölcsességet?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Mit tudsz te, mit mi nem tudunk, mit értesz, a mi nem volna mi nálunk?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Vén is, aggastyán is van közöttünk, napokra apádnál korosabb.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Kevés-e neked Isten vigasztalása s az ige, mely csínján bánt veled?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Mit ragad el téged szíved, és mit integetnek szemeid,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
hogy Isten ellen fordítod indulatodat és szájadból kibocsátasz szavakat?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Mi a halandó, hogy tiszta legyen, s hogy igaz legyen asszony szülöttje?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Lám, szentjeiben nem hisz, az egek sem tiszták szemeiben;
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
hát még az utálatos és megromlott, az ember, ki mint vizet issza a jogtalanságot.
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Hadd oktatlak, hallgass reám, s a mit láttam, hadd beszélem el;
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
a mit hirdetnek bölcsek, és nem titkolták el őseik részéről –
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
nekik egyedül adatott az ország, s idegen nem járt közöttük:
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
A gonosznak minden napjaiban kínlódik ő, s az évek száma alatt, melyek fentartvák az erőszakosnak.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Rettegések hangja a fülében: békében jön reá pusztító.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Nem hiszi, hogy visszatér a sötétségből, ki van szemelve a kard számára.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Bolyong ő kenyér után, hol van; tudja, hogy készen áll oldalán a sötétség napja.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Ijesztik őt szükség és szorongás, megragadja őt mint csatára kész király.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Mert Isten ellen nyújtotta ki kezét a Mindenható ellen hősködik;
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
nyakkal szalad ellene, pajzsainak vastag dudoraival.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Mert arczát befödte zsírjával s hájat szerzett ágyékára.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
Letelepült megsemmisített városokban, házakban, melyeket nem laknak, melyek rendelve vannak kőhalmoknak.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Nem gazdagszik meg, nem áll fönn a vagyona, nem hajlik a földre szerzeménye;
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
nem térhet ki a sötétség elől, csemetéjét láng szárítja el s eltűnik – az ő szája leheletétől.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Ne higyjen a semmiségben, a ki megtévedett, mert semmiség lesz, a mit cserébe kap.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Mielőtt itt volna a napja, beteljesedik, s pálmaága nem zöldellő.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Mint szőlőtő elvetéli egresét, s mint olajfa hullatja el virágát.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Mert az istentelennek községe meddő, és tűz emészti a megvesztegetés sátrait:
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
bajt fogannak és jogtalanságot szülnek, és belsejük csalárdságot készít.