Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
A LAILA olelo aku o Elipaza, no Temana, i mai la,
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
E hai aku anei ka mea naauao i ka manao makani? A e hoopiha i kona opu i ka makani hikina?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
E ao aku anei ia me ka olelo pono ole? A me na olelo kokua ole mai?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Aka, ua hoole oe i ka makau, A ua hooemi iho oe i ka pule imua o ke Akua,
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
No ka mea, ke ao nei kou waha i kou hewa, A ke koho nei oe i ke alelo o ka poe maalea.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Ke hoohewa nei kou waha ia oe, aole owau; A ke hoike nei kou lehelehe ia oe.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
O oe anei ke kanaka makamua i hanau ai? Ua hanauia anei oe mamua o na puu?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Ua lohe anei oe ma ka ahaolelo a ke Akua? A ke hoopaa nei anei oe i ka naauao ia oe iho?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Heaha kau e ike nei, a ike ole makou ia? Heaha ka mea maopopo ia oe, aole hoi maloko o makou ia?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Me makou ke poohina a me ka mea kahiko, Ua oi aku ko lakou mau la mamua o ko kou makuakane.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
He mea uuku anei ia oe na hooluolu o ke Akua? He mea huna anei kekahi ia oe?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
No ke aha la e lawe aku nei kou naau ia oe? A i ke aha hoi kou mau maka e imoimo mai nei,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
I hoohuli ae ai oe i kou naau e ku e i ke Akua, A e hoopuka ae ia mau huaolelo mai kou waha mai?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Heaha ke kanaka, i maemae ai oia? A o ka mea i hanauia e ka wahine, i pono ai oia?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Aia hoi, aole ia e hilinai i kona poe hemolele; Aole hoi i maemae na lani i kona mau maka.
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
He oiaio hoi, ua hoopailuaia, a ua haumia hoi ke kanaka, Ka mea e inu ana i ka hewa me he wai la?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
E hai aku au ia oe, o hoolohe mai ia'u; A o ka mea a'u i ike ai, oia ka'u e hoike aku ana;
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Ka mea a ka poe naauao i hai mai, Aole hoi i huna, mai ko lakou poe makua mai:
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
No lakou wale no i haawiia ka honua, Aole i hele ka malihini iwaena o lakou.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
I na la a pau, ua ehaeha ke kanaka hewa, A o ka huina o na makahiki, ua hunaia i ka mea hookaumaha.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
He leo hooweliweli maloko o kona pepeiao; Iloko ia o ka pomaikai, A e hele mai ka mea luku maluna ona.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Aole ona manao e hoi hou mai, mailoko mai o ka pouli, A ua kakali oia i ka pahikaua.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
E auwana no ia i ka imi ai, Auhea ia? A ke ike nei no ia, ua makaukau ka la o ka pouli, ua kokoke.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
E hoomakau ke kaumaha, a me ka popilikia ia ia; E lanakila laua maluna ona, me he alii la i makaukau no ke kaua.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
No ka mea, ua o ku e aku ia i kona lima i ke Akua, Ua hookiekie aku ia ia iho i ka Mea mana.
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
Wahi aku no ia maluna ona me ka a-i aa, Me ka manoa o na niho o kaua palekaua:
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
No ka mea, ua hoouhi oia i kona maka me ka momona, A kau no ia i ka momona maluna o na puupaa.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
A noho iho no ia i na kulanakauhale neoneo, Iloko o na hale, aohe mea noho ilaila, Na mea i makaukau e lilo i mau puu.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Aole e hoolakoia oia, Aole hoi e mau kana waiwai, Aole hoi e hoopalahalaha i ka lakou loaa ma ka honua,
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Aole ia e pakele mailoko mai o ka pouli; E hoomaloo ka lapalapa i kona mau lala, A e laweia'ku oia ma ka ha o kona waha.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
O ka mea i puni, mai hilinai oia i ka mea lapuwale: No ka mea, e lilo ka lapuwale i uku nona.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Mamua o kona manawa, e okiia'ku ia, Aole e uliuli kona lala.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
E like me ke kumu waina, e hoohelelei ia i kona huawaina pala ole, A e like me ka laau oliva, e hoohaule ia i kona pua.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
No ka mea, e hua ole ka ohana a ka aia, A e hoopau ke ahi i na halelewa a ke kipe.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Hapai lakou, he kolohe, a hanau mai, he hewa; A noonoo ko lakou opu i ka wahahee.
