Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then responded Eliphaz the Temanite, and said:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Should, a wise man, answer unreal knowledge? or fill, with the east wind, his inner man?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Disputing with discourse that doth no good, or with speech, wherein is no profit?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
But, thou, wouldst take away reverence, and wouldst attain unto meditation before GOD.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For thine own mouth would teach thine iniquity, and thou wouldst choose the tongue of the crafty.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Thine own mouth shall condemn thee, and, not I, And, thine own lips, shall testify against thee.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
The first of mankind, wast thou born? Or, before the hills, wast thou brought forth?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
In the secret council of GOD, hast thou been wont to hearken? Or canst thou attain for thyself unto wisdom?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What knowest thou, that we know not? [What] understandest thou, and the same, is not with us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Both hoary and venerable, are among us, one mightier than thy father in days!
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Too small for thee, are the consolations of GOD? or a word spoken gently with thee?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
How doth thine own heart carry thee away, and how thine eyes do roll!
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
For thy spirit, replieth against GOD, and thou bringest forth—out of thy mouth—words!
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is a mortal, that he should be pure? or that righteous should be one born of a woman?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Lo! in his holy ones, he putteth not confidence, and, the heavens, are not pure in his eyes:
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much less when one is detested and corrupt, a man who drinketh in—like water—perversity.
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will tell thee—hear me, Since this I have seen, I must needs declare it.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Which, wise men, tell, and deny not [that which is] from their fathers.
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
To them alone, was the earth given, and no alien passed through their midst:
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
All the days of the lawless man, he, doth writhe with pain, and, the number of years, is hidden from the tyrant;
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
A noise of dreadful things, is in his ears, In prosperity, the destroyer cometh upon him;
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He hath no confidence to come back out of darkness, he, being destined to the power oft the sword;
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
A wanderer, he, for bread, [saying] Where [is it]? He knoweth that, prepared by his own hand, is the day of darkness;
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Distress and anguish shall startle him, It shall overpower him, like a king ready for the onset:
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Because he had stretched out—against GOD—his hand, and, against the Almighty, had been wont to behave himself proudly;
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He used to run against him with uplifted neck, with the stout bosses of his bucklers;
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
For he had covered his face with his fatness, and had gathered a superabundance on his loins;
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And had inhabited demolished cities, houses, wherein men would not dwell, that were destined to become heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He shall not be rich, nor shall his substance continue, neither shall their shadow stretch along on the earth;
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He shall not depart out of darkness, his young branch, shall the flame dry up, and he shall depart, by the breath of his own mouth!
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Let no one trust in him that—by vanity—is deceived, for, vanity, shall be his recompense;
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Before his day, shall it be accomplished, with, his palm-top, not covered with leaves;
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shall wrong—like a vine—his sour grapes, and shall cast off—as an olive-tree—his blossom.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For, the family of the impious, is unfruitful, and, a fire, hath devoured the tents of bribery;
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Conceiving mischief, and bringing forth iniquity, yea, their inmost soul, prepareth deceit.
