Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
And Eliphaz the Temanite answers and says:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
“Does a wise man answer [with] vain knowledge? And fill his belly [with] an east wind?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
To reason with a word not useful? And speeches—no profit in them?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Indeed, you make reverence void, and diminish meditation before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For your mouth teaches your iniquity, And you choose the tongue of the cunning.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Your mouth declares you wicked, and not I, And your lips testify against you.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Are you the first man born? And were you formed before the heights?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Do you hear of the secret counsel of God? And withdraw wisdom to you?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What have you known, and we do not know? [What] do you understand, and it is not with us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Both the gray-headed And the very aged [are] among us—Greater than your father [in] days.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Are the comforts of God too few for you? And a gentle word [is] with you,
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Why does your heart take you away? And why are your eyes high?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Do you turn your spirit against God? And have brought out words from your mouth:
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What [is] man that he is pure, And that he is righteous, one born of woman?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold, He puts no credence in His holy ones, And the heavens have not been pure in His eyes.
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
Also—surely abominable and filthy Is man drinking perverseness as water.
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I show you—listen to me—And this I have seen and declare,
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Which the wise declare—And have not hid—from their fathers.
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
To them alone was the land given, And a stranger did not pass over into their midst:
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
All [the] days of the wicked he is paining himself, And few years have been laid up for the terrible one.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
A fearful voice [is] in his ears, In peace a destroyer comes to him.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He does not believe to return from darkness, And he watches for the sword.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
He is wandering for bread: Where [is] it? He has known that ready at his hand Is a day of darkness.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Adversity and distress terrify him, They prevail over him as a king ready for a boaster.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
For he stretched out his hand against God, And against the Mighty he makes himself mighty.
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He runs to Him with a neck, With thick bosses of his shields.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
For he has covered his face with his fat, And makes vigor over [his] confidence.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And he inhabits cities cut off, houses not dwelt in, That have been ready to become heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He is not rich, nor does his wealth rise, Nor does he stretch out their continuance on earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He does not turn aside from darkness, A flame dries up his tender branch, And he turns aside at the breath of His mouth!
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Do not let him put credence in vanity, He has been deceived, For vanity is his exchange.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
It is not completed in his day, And his bending branch is not green.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shakes off his unripe fruit as a vine, And casts off his blossom as an olive.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the company of the profane [is] barren, And fire has consumed tents of bribery.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
To conceive misery, and to bear iniquity, Even their heart prepares deceit.”
