Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then answered Eliphaz the Themanite, and said,
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Should a wise man utter windy knowledge, and fill his inward parts with the east wind?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Should he reason with a speech which availeth nothing? and with words in which there is no profit?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Yea, thou truly makest void the fear [of God], and diminishest devotion before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For thy iniquity teacheth thy mouth, so that thou choosest the language of the crafty.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Thy own mouth must condemn thee, but not I: yea, thy own lips will testify against thee.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Wast thou born as the first man? or wast thou brought forth before the hills?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Hast thou listened to the secret counsel of God? and is wisdom therefore of little esteem with thee?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What knowest thou, that we do not know? what understandest thou, which is not with us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Both the grayheaded and the very aged are among us, — richer than thy father in days.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Are the divine consolations too little for thee? and the word that was so mild with thee?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Whither doth thy heart carry thee away? and what do thy eyes gaze at?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
That thou shouldst turn against God thy spirit, and utter [such] words out of thy mouth?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is man, that he should be pure? and that he who is born of woman should be declared righteous?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold, in his holy ones he putteth no trust; and the heavens are not pure in his eyes:
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much more then the abominable and corrupt, the man who drinketh like water wrong-doing?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will instruct thee, hear me; and what I have seen will I relate;
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Which wise men have ever told, and have not concealed, as they obtained it from their fathers;
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
Unto whom alone the earth was given, and into whose midst no stranger ever entered.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
All his days is the wicked plagued with pain, and the number of years which are laid by for the tyrant.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
A sound of terrors is in his ears: during peace will the waster come over him.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He believeth not that he shall return out of darkness, and he is looked for by the sword.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
He wandereth abroad for bread, [saying, ] Where is it? he knoweth that there is ready at his hand the day of darkness.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Distress and anguish terrify him: they assail him with might, as a king prepared for the battle.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Because he had stretched out against God his hand, and strengthened himself against the Almighty;
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
[And] he had run against him, with an [extended] neck, with the thick roundings of his bucklers;
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Because he had covered his face with his fat, and had made thick folds of fat on his flanks;
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And he dwelt in abandoned cities, in houses which none inhabited, which were destined to be ruinous heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
[Yet] will he not remain rich, neither will his wealth endure, nor will he attain their perfection on earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He will never depart out of darkness: the flame shall dry up his shoots, and he will depart by the breath of God's mouth.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Let him that goeth astray not trust in vanity; for vanity will be what he obtaineth thereby.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Even before his time will it be overfull, and his branches will not be green.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He will shake off like the vine his unripe grapes, and cast off like the olive his blossoms.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the assembly of hypocrites will remain desolate, and fire will consume the tents of bribery.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
They conceive trouble, and bring forth wrong-doing, and their body prepareth deceit.
