Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then answered Eliphaz the Temanite, and said,
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Should a wise man utter vain knowledge, and fill his belly with the east wind?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Should he reason with unprofitable talk? or with speeches with which he can do no good?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Yes, you cast off fear, and restrain prayer before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For your mouth utters your iniquity, and you choose the tongue of the crafty.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Your own mouth condemns you, and not I: yes, your own lips testify against you.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Are you the first man that was born? or were you made before the hills?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Have you heard the secret of God? and do you restrain wisdom to yourself?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What know you, that we know not? what understand you, which is not in us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
With us are both the gray headed and very aged men, much elder than your father.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Are the consolations of God small with you? is there any secret thing with you?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Why does your heart carry you away? and what do your eyes wink at,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
That you turn your spirit against God, and let such words go out of your mouth?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is man, that he should be clean? and he which is born of a woman, that he should be righteous?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold, he puts no trust in his saints; yes, the heavens are not clean in his sight.
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much more abominable and filthy is man, which drinks iniquity like water?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will show you, hear me; and that which I have seen I will declare;
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Which wise men have told from their fathers, and have not hid it:
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
To whom alone the earth was given, and no stranger passed among them.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
The wicked man travails with pain all his days, and the number of years is hidden to the oppressor.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
A dreadful sound is in his ears: in prosperity the destroyer shall come on him.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He believes not that he shall return out of darkness, and he is waited for of the sword.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
He wanders abroad for bread, saying, Where is it? he knows that the day of darkness is ready at his hand.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Trouble and anguish shall make him afraid; they shall prevail against him, as a king ready to the battle.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
For he stretches out his hand against God, and strengthens himself against the Almighty.
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He runs on him, even on his neck, on the thick bosses of his bucklers:
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Because he covers his face with his fatness, and makes bulges of fat on his flanks.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And he dwells in desolate cities, and in houses which no man inhabits, which are ready to become heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He shall not be rich, neither shall his substance continue, neither shall he prolong the perfection thereof on the earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Let not him that is deceived trust in vanity: for vanity shall be his recompense.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shall shake off his unripe grape as the vine, and shall cast off his flower as the olive.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the congregation of hypocrites shall be desolate, and fire shall consume the tabernacles of bribery.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
They conceive mischief, and bring forth vanity, and their belly prepares deceit.
