Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
And Eliphaz the Themanite, answered, and said:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Will a wise man answer as if he were speaking in the wind, and fill his stomach with burning heat?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Thou reprovest him by words, who is not equal to thee, and thou speakest that which is not good for thee.
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
As much as is in thee, thou hast made void fear, and hast taken away prayers from before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For thy iniquity hath taught thy mouth, and thou imitatest the tongue of blasphemers.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Thy own mouth shall condemn thee, and not I: and thy own lips shall answer thee.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Art thou the first man that was born, or wast thou made before the hills?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Hast thou heard God’s counsel, and shall his wisdom be inferior to thee?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What knowest thou that we are ignorant of? what dost thou understand that we know not?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
There are with us also aged and ancient men, much elder than thy fathers.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Is it a great matter that God should comfort thee? but thy wicked words hinder this.
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Why doth thy heart elevate thee, and why dost thou stare with thy eyes, as if they were thinking great things?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Why doth thy spirit swell against God, to utter such words out of thy mouth?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is man that he should be without spot, and he that is born of a woman that he should appear just?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold among his saints none is unchangeable, and the heavens are not pure in his sight.
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much more is man abominable, and unprofitable, who drinketh iniquity like water?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will shew thee, hear me: and I will tell thee what I have seen.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Wise men confess and hide not their fathers.
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
To whom alone the earth was given, and no stranger hath passed among them.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
The wicked man is proud all his days, and the number of the years of his tyranny is uncertain.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
The sound of dread is always in his ears: and when there is peace, he always suspecteth treason.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He believeth not that he may return from darkness to light, looking round about for the sword on every side.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
When he moveth himself to seek bread, he knoweth that the day of darkness is ready at his hand.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Tribulation shall terrify him, and distress shall surround him, as a king that is prepared for the battle.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
For he hath stretched out his hand against God, and hath strengthened himself against the Almighty.
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He hath run against him with his neck raised up, and is armed with a fat neck.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Fatness hath covered his face, and the fat hangeth down on his sides.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
He hath dwelt in desolate cities, and in desert houses that are reduced into heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He shall not be enriched, neither shall his substance continue, neither shall he push his root in the earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He shall not depart out of darkness: the flame shall dry up his branches, and he shall be taken away by the breath of his own month.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
He shall not believe, being vainly deceived by error, that he may be redeemed with any price.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Before his days be full he shall perish: and his hands shall wither away.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shall be blasted as a vine when its grapes are in the first flower, and as an olive tree that casteth its flower.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the congregation of the hypocrite is barren, and fire shall devour their tabernacles, who love to take bribes.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
He hath conceived sorrow, and hath brought forth iniquity, and his womb prepareth deceits.
