Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
And Eliphaz the Temanite answered and said,
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Should a wise man answer with windy knowledge, and fill his belly with the east wind,
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Reasoning with unprofitable talk, and with speeches which do no good?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Yea, thou makest piety of none effect, and restrainest meditation before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For thy mouth uttereth thine iniquity, and thou hast chosen the tongue of the crafty.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Thine own mouth condemneth thee, and not I; and thy lips testify against thee.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Art thou the first man that was born? and wast thou brought forth before the hills?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Hast thou listened in the secret council of God? And hast thou absorbed wisdom for thyself?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What knowest thou that we know not? [what] understandest thou which is not in us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Both the greyheaded and the aged are with us, older than thy father.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Are the consolations of God too small for thee? and the word gently spoken to thee?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Why doth thy heart carry thee away? and why do thine eyes wink?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
That thou turnest thy spirit against God, and lettest words go out of thy mouth?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is man, that he should be pure? and he that is born of a woman, that he should be righteous?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold, he putteth no trust in his holy ones, and the heavens are not pure in his sight:
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much less the abominable and corrupt, — man, that drinketh unrighteousness like water!
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will shew thee, listen to me; and what I have seen I will declare;
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Which wise men have told from their fathers, and have not hidden;
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
Unto whom alone the earth was given, and no stranger passed among them.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
All his days the wicked man is tormented, and numbered years are allotted to the violent.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
The sound of terrors is in his ears: in prosperity the destroyer cometh upon him.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He believeth not that he shall return out of darkness, and he is singled out for the sword.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
He wandereth abroad for bread, — where may it be? He knoweth that the day of darkness is ready at his hand.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Distress and anguish make him afraid; they prevail against him, as a king ready for the battle.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
For he hath stretched out his hand against God, and strengthened himself against the Almighty:
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He runneth against him, with [outstretched] neck, with the thick bosses of his bucklers;
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
For he hath covered his face with his fatness, and gathered fat upon [his] flanks.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And he dwelleth in desolate cities, in houses that no man inhabiteth, which are destined to become heaps.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He shall not become rich, neither shall his substance continue, and their possessions shall not extend upon the earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches; and by the breath of his mouth shall he go away.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Let him not trust in vanity: he is deceived, for vanity shall be his recompense;
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
It shall be complete before his day, and his branch shall not be green.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shall shake off his unripe grapes as a vine, and shall cast his flower as an olive.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the family of the ungodly shall be barren, and fire shall consume the tents of bribery.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
They conceive mischief, and bring forth iniquity, and their belly prepareth deceit.
