Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then answered Eliphaz the Temanite, and said,
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Should a wise man make answer with vain knowledge, And fill himself with the east wind?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Should he reason with unprofitable talk, Or with speeches wherewith he can do no good?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Yea, thou doest away with fear, And hinderest devotion before God.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
For thine iniquity teacheth thy mouth, And thou choosest the tongue of the crafty.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Thine own mouth condemneth thee, and not I; Yea, thine own lips testify against thee.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Art thou the first man that was born? Or wast thou brought forth before the hills?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Hast thou heard the secret counsel of God? And dost thou limit wisdom to thyself?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
What knowest thou, that we know not? What understandest thou, which is not in us?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
With us are both the gray-headed and the very aged men, Much elder than thy father.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Are the consolations of God too small for thee, Even the word that is gentle toward thee?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Why doth thy heart carry thee away? And why do thine eyes flash,
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
That against God thou turnest thy spirit, And lettest words go out of thy mouth?
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
What is man, that he should be clean? And he that is born of a woman, that he should be righteous?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Behold, he putteth no trust in his holy ones; Yea, the heavens are not clean in his sight:
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
How much less one that is abominable and corrupt, A man that drinketh iniquity like water!
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
I will show thee, hear thou me; And that which I have seen I will declare
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
(Which wise men have told From their fathers, and have not hid it;
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
Unto whom alone the land was given, And no stranger passed among them):
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
The wicked man travaileth with pain all his days, Even the number of years that are laid up for the oppressor.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
A sound of terrors is in his ears; In prosperity the destroyer shall come upon him.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
He believeth not that he shall return out of darkness, And he is waited for of the sword.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
He wandereth abroad for bread, [saying], Where is it? He knoweth that the day of darkness is ready at his hand.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Distress and anguish make him afraid; They prevail against him, as a king ready to the battle.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Because he hath stretched out his hand against God, And behaveth himself proudly against the Almighty;
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
He runneth upon him with a [stiff] neck, With the thick bosses of his bucklers;
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Because he hath covered his face with his fatness, And gathered fat upon his loins;
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
And he hath dwelt in desolate cities, In houses which no man inhabited, Which were ready to become heaps;
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
He shall not be rich, neither shall his substance continue, Neither shall their possessions be extended on the earth.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of [God’s] mouth shall he go away.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Let him not trust in vanity, deceiving himself; For vanity shall be his recompense.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
It shall be accomplished before his time, And his branch shall not be green.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
He shall shake off his unripe grape as the vine, And shall cast off his flower as the olive-tree.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
For the company of the godless shall be barren, And fire shall consume the tents of bribery.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
They conceive mischief, and bring forth iniquity, And their heart prepareth deceit.
