< Jobs 15 >

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Da svarede Elifas, Themaniten, og sagde:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Skal en viis svare med Kundskab, som kun er Vejr, og fylde sin Bug med Blæst,
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
idet han fører Bevis med Ord, som ikke gavne, og med Taler, som intet baade!
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Ja, du tilintetgør Gudsfrygt og svækker Bønnen for Guds Ansigt.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Thi din egen Mund beviser din Misgerning, og du vælger de træskes Tunge.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Din egen Mund dømmer dig skyldig og ikke jeg, og dine Læber vidne imod dig.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Mon du er født som det første Menneske var, og er du avlet førend Højene?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Mon du har hørt til i Guds hemmelige Raad og har revet Visdommen til dig?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Hvad ved du, som vi ikke vide? hvad forstaar du, og det skulde ikke være os bekendt?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Der er baade graahærdede og bedagede iblandt os, Mænd, som have levet længere end din Fader.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Er Guds Trøst dig for ringe og det Ord, som han i Mildhed har talt med dig?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Hvorfor betager dit Hjerte dig, og hvorfor blinke dine Øjne?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Thi du vender din Harme imod Gud, og du har ladet Taler udfare af din Mund.
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Hvad er et Menneske, at det skulde være rent? eller at den skulde være retfærdig, som er født af en Kvinde?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Se, han tror ikke sine hellige, og Himlene ere ikke rene for hans Øjne:
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
Hvor meget mindre den, som er vederstyggelig og fordærvet, den Mand, der drikker Uretfærdighed som Vand?
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Jeg vil kundgøre dig det, hør mig; og hvad jeg har set, vil jeg fortælle:
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Hvad de vise have forkyndt, og hvad de ikke have dulgt som en Arv fra deres Fædre,
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
dem alene blev Landet givet, og ingen fremmed trængte ind iblandt dem.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
Den ugudelige bæver alle sine Dage, og faa Aar i Tallet ere henlagte til en Voldsmand.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Rædsler lyde for hans Øren; midt i Freden kommer en Ødelægger over ham.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Han kan ikke tro paa, at han vil komme tilbage fra Mørket, og han er udset til at omkomme ved Sværdet.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Han vanker hid og did efter Brødet og siger: Hvor er det? han ved, at Mørkheds Dag er bestemt, ja er ved hans Side.
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Angest og Nød forfærde ham, det overvælder ham, som var det en Konge, der er rede til Striden;
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
thi han har udrakt sin Haand imod Gud og har vældig sat sig op imod den Almægtige;
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
han løb med oprakt Hals imod ham under sine Skjoldes tætte Tag;
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
thi han har lagt Fedt paa sit Ansigt og lagt sig ud over sin Lænd med Fedme,
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
og han boede i Stæder, som vare ødelagte, i Huse, som man ikke bor i, som ere bestemte til Grushobe.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Han skal ikke blive rig, og hans Formue skal ikke bestaa; og hvad de have erhvervet, skal ikke udbredes i Landet.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Han skal ikke komme bort fra Mørket, en Lue skal tørre hans Kvist; men han skal komme bort ved hans Munds Aande.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Han skal ikke forlade sig paa Forfængelighed, han skuffer sig; thi Forfængelighed skal vorde ham Betaling.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Før hans Dag kommer, skal det opfyldes, og hans Gren skal ikke grønnes.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Som Vintræet skal han afryste sine sure Druer og som Olietræet kaste sit Blomster.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Thi den vanhelliges Forsamling skal blive øde, og Ild fortærer Bestikkelsens Telte.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
De undfange Uret og føde Udaad, og deres Inderste bereder Svig.

< Jobs 15 >