Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Te phoeiah Temani Eliphaz loh a doo.
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Te vaengah, “Aka cueih loh khohli mingnah neh a doo vetih a bung ah kanghawn a hah sak aya?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
A taengah hmaiben pawt tih a hoeikhang pawh olthui te ol neh a tluung aya?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Nang aisat, hinyahnah na muei sak tih Pathen mikhmuh kah thuepnah khaw na bim.
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Na ka loh namah kathaesainah a cang tih thaai ol na coelh.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Na ka loh nang m'boe sak tih kai long moenih. Na hmuilai long ni namah te n'doo.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Hlang lamhma la n'sak tih som a om hlan lamloh n'yom coeng a?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Pathen kah baecenol te na yaak tih namah hamla cueihnah na buem a?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Ka ming uh pawt te metlam na ming tih kaimih taengah amah a om pawt khaw na yakming?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Sampok khaw, mamih taengkah patong khaw na pa lakah a khohnin khuet coeng ta.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Pathen loh hloephloeinah neh na taengah dikdik a cal ol nang hamla vawt a?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Balae tih na lungbuei na a khuen? Balae tih na mik loh a mikmuelh?
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Na thintoek te Pathen taengla na hooi tih na ka lamloh ol na tha.
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Huta kah a sak te mebang hlanghing nim aka cim tih aka tang te?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
A hlangcim khuikah a hlangcim koek pataeng tangnah pawt tih vaan pataeng amah mikhmuh ah a cil moenih.
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
Tui bangla dumlai aka mam hlang, a tueilaeh neh a rhonging aisat a.
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Nang taengah kan thui eh kai ol he hnatun dae. Ka hmuh te kan tae eh.
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
Te te hlangcueih rhoek loh a thui uh tih a napa rhoek taeng lamloh a phah uh moenih.
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
Amih te amamih bueng ham khohmuen a paek vaengah amih lakli ah kholong a nuen sak moenih.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
Halang tah hnin takuem amah kilkul tih hlanghaeng ham a kum tarhing la khoem uh.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Ngaimongnah khuiah pataeng anih aka rhoelrhak ham a hna ah birhihnah ol a pawk pah.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Hmaisuep lamloh mael ham tangnah pawt tih rhaltawt long khaw amah cunghang te dongah tawt uh.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
Buh hamla amah poeng tih a kut ah hmaisuep khohnin bangla a tawn te metlam a ming eh?
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Anih te rhal loh a let sak tih caem dongah a coekcoe la aka om manghai bangla khobing loh anih te a khulae.
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Pathen taengah a kut a thueng tih Tlungthang taengah phuel uh.
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
A rhawn kah uen a thah la a taengah a photling a yong puei.
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
A maelhmai te a tha neh a khuk tih a uen duela bungkawt laep.
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
Tedae khopuei khosa khaw a im ding te lungkuk la a phaek uh tih a khuiah khosa uh pawh.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Boei pawt vetih a thadueng khaw pai mahpawh. Amih kah khohrhang loh diklai ah pungtai mahpawh.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Hmaisuep lamloh nong thai mahpawh. A dawn te hmairhong loh a hae vetih a ka dongkah yilh loh a khoe ni.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
A poeyoek dongah tangnah boel saeh lamtah a poeyoek dongah khohmang boel saeh. A hnothung khaw a poeyoek lamni a om eh.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
A khohnin loh cup pawt vetih a rhophoe khaw hing mahpawh.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Misur a thaihkang bangla hul vetih olive rhaipai bangla rhul ni.
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Lailak kah hlangboel tah pumhong la om vetih kapbaih kah dap tah hmai loh a hlawp ni.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
thakthaenah la vawn tih boethae a sak. A bungko khaw hlangthai palat cuen,” a ti nah.
