Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
여인에게서 난 사람은 사는 날이 적고 괴로움이 가득하며
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
그 발생함이 꽃과 같아서 쇠하여지고 그림자 같이 신속하여서 머물지 아니하거늘
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
이와 같은 자를 주께서 눈을 들어 살피시나이까 나를 주의 앞으로 이끌어서 심문하시나이까
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
누가 깨끗한 것을 더러운 것 가운데서 낼 수 있으리이까 하나도 없나이다
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
그 날을 정하셨고 그 달 수도 주께 있으므로 그 제한을 정하여 넘어가지 못하게 하셨사온즉
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
그에게서 눈을 돌이켜 그로 쉬게 하사 품군 같이 그 날을 마치게 하옵소서
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
나무는 소망이 있나니 찍힐지라도 다시 움이 나서 연한 가지가 끊이지 아니하며
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
그 뿌리가 땅에서 늙고 줄기가 흙에서 죽을지라도
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
물 기운에 움이 돋고 가지가 발하여 새로 심은 것과 같거니와
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
사람은 죽으면 소멸되나니 그 기운이 끊어진즉 그가 어디 있느뇨
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
물이 바다에서 줄어지고 하수가 잦아서 마름 같이
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
사람이 누우면 다시 일어나지 못하고 하늘이 없어지기까지 눈을 뜨지 못하며 잠을 깨지 못하느니라
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
주는 나를 음부에 감추시며 주의 진노가 쉴 때까지 나를 숨기시고 나를 위하여 기한을 정하시고 나를 기억하옵소서 (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
사람이 죽으면 어찌 다시 살리이까 나는 나의 싸우는 모든 날 동안을 참고 놓이기를 기다렸겠나이다
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
주께서는 나를 부르셨겠고 나는 대답하였겠나이다 주께서는 주의 손으로 지으신 것을 아껴 보셨겠나이다
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
그러하온데 이제 주께서 나의 걸음을 세시오니 나의 죄를 살피지 아니하시나이까
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
내 허물을 주머니에 봉하시고 내 죄악을 싸매시나이다
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
무너지는 산은 정녕 흩어지고 바위는 그 자리에서 옮겨가고
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
물은 돌을 닳게 하고 넘치는 물은 땅의 티끌을 씻어 버리나이다 이와 같이 주께서는 사람의 소망을 끊으시나이다
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
주께서 사람을 영영히 이기셔서 떠나게 하시며 그의 얼굴 빛을 변하게 하시고 쫓아 보내시오니
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
그 아들이 존귀하나 그가 알지 못하며 비천하나 그가 깨닫지 못하나이다
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
오직 자기의 살이 아프고 자기의 마음이 슬플 뿐이니이다
