Jobs 14

1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

L'uomo nato di donna [È] di breve età, e pieno di travagli.

2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

Egli esce fuori come un fiore, e poi è reciso; E fugge come l'ombra, e non istà fermo.

3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

E pur tu apri gli occhi tuoi sopra un tale, E mi fai venire a giudicio teco!

4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

Chi può trarre una cosa monda da una immonda? Niuno.

5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

Poichè i suoi giorni [son] determinati, [E che] il numero de' suoi mesi [è] appo te, [E che] tu [gli] hai posti i suoi termini, I quali egli non può trapassare,

6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

Rivolgiti d'addosso a lui, sì ch'egli abbia alcuna posa, Infino a tanto che di buona voglia egli fornisca la sua giornata, come un mercenario.

7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

Perciocchè quantunque un albero sia tagliato, Pur vi è speranza per lui, ch'egli si rinnoverà ancora, E che i suoi rampolli non mancheranno.

8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

Benchè la sua radice sia invecchiata nella terra, E il suo tronco sia morto nella polvere;

9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

Pur nondimeno, tosto ch'egli sentirà l'acqua, rigermoglierà, E produrrà rami come una pianta [novella].

10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

Ma l'uomo muore, e si fiacca; E [quando] l'uomo è trapassato, ov'[è] egli?

11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

Le acque se ne vanno via dal mare, E i fiumi si seccano, e si asciugano;

12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

Così, [quando] l'uomo giace in terra, egli non risorge; Finchè non [vi sieno più] cieli, [i morti] non si risveglieranno, E non si desteranno dal sonno loro.

13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)

Oh! nascondessimi tu pur sottera, [Ed] occultassimi, finchè l'ira tua fosse racquetata; [E] ponessimi alcun termine, [dopo il quale] tu ti ricordassi di me! (Sheol h7585)

14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

Se l'uomo muore, può egli tornare in vita? Aspetterò io tutti i giorni del tempo determinato della mia vita, Finchè mi venga mutamento [di condizione?]

15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

E che tu [mi] chiami, e che io ti risponda, [E] che tu desideri l'opera delle tue mani?

16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

Perciocchè ora tu conti i miei passi, [E] non riserbi [nulla a punir] del mio peccato.

17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

I miei misfatti son suggellati in un sacchetto, Tu l'hai cucito sopra le mie iniquità.

18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

Ma certo, [come] un monte cadendo scoscende, Ed una rupe è divelta dal suo luogo;

19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

E le acque rodono le pietre, [E] i lor diluvi inondano la polvere dalla terra; Così tu fai perir la speranza dell'uomo.

20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

Tu lo sopraffai in eterno, ed egli se ne va; Tu gli fai mutar faccia, e lo mandi via.

21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

[Se poi] i suoi figliuoli sono in onore, egli nol sa; [Se] altresì sono abbassati, egli non vi pon mente.

22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.

La sua carne si duole sol di lui, E l'anima sua fa cordoglio sol di lui.