Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
A man is borun of a womman, and lyueth schort tyme, and is fillid with many wretchidnessis.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Which goith out, and is defoulid as a flour; and fleeth as schadewe, and dwellith neuere perfitli in the same staat.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
And gessist thou it worthi to opene thin iyen on siche a man; and to brynge hym in to doom with thee?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who may make a man clene conseyued of vnclene seed? Whether not thou, which art aloone?
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
The daies of man ben schorte, the noumbre of his monethis is at thee; thou hast set, ethir ordeyned, hise termes, whiche moun not be passid.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Therfor go thou awey fro hym a litil, `that is, bi withdrawyng of bodili lijf, that he haue reste; til the meede coueitid come, and his dai is as the dai of an hirid man.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
A tree hath hope, if it is kit doun; and eft it wexith greene, and hise braunches spreden forth.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
If the roote therof is eeld in the erthe, and the stok therof is nyy deed in dust;
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
it schal buriowne at the odour of watir, and it schal make heer, as whanne it was plauntid first.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But whanne a man is deed, and maad nakid, and wastid; Y preye, where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
As if watris goen awei fro the see, and a ryuer maad voide wexe drie,
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
so a man, whanne he hath slept, `that is, deed, he schal not rise ayen, til heuene be brokun, `that is, be maad newe; he schal not wake, nether he schal ryse togidere fro his sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Who yiueth this to me, that thou defende me in helle, and that thou hide me, til thi greet veniaunce passe; and thou sette to me a tyme, in which thou haue mynde on me? (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Gessist thou, whethir a deed man schal lyue ayen? In alle the daies, in whiche Y holde knyythod, now Y abide, til my chaungyng come.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Thou schalt clepe me, and Y schal answere thee; thou schalt dresse the riyt half, `that is, blis, to the werk of thin hondis.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Sotheli thou hast noumbrid my steppis; but spare thou my synnes.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Thou hast seelid as in a bagge my trespassis, but thou hast curid my wickidnesse.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
An hil fallynge droppith doun; and a rooche of stoon is borun ouer fro his place.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Watris maken stoonys holowe, and the erthe is wastid litil and litil bi waischyng a wey of watir; and therfor thou schalt leese men in lijk maner.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Thou madist a man strong a litil, that he schulde passe with outen ende; thou schalt chaunge his face, and schalt sende hym out.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Whether hise sones ben noble, ether vnnoble, he schal not vndurstonde.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Netheles his fleisch, while he lyueth, schal haue sorewe, and his soule schal morne on hym silf.
