Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Man, who is born of woman, lives only a few days and is full of trouble.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
He sprouts from the ground like a flower and is cut down; he flees like a shadow and does not last.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
Do you look at any of these? Do you bring me into judgment with you?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can bring something clean out of something unclean? No one.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Man's days are determined. The number of his months is with you; you have appointed his limits that he cannot pass.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Look away from him that he may rest, so that he may enjoy his day like a hired man if he can do so.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
There can be hope for a tree; if it is cut down, it might sprout again, so that its tender stalk does not disappear.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Though its root grows old in the earth, and its stump dies in the ground,
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
yet even if it only smells water, it will bud and send out branches like a plant.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But man dies; he becomes weak; indeed, man stops breathing, and then where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
As water disappears from a lake, and as a river loses water and dries up,
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
so people lie down and do not rise again. Until the heavens are no more, they will not awake nor be roused out of their sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Oh, that you would hide me away in Sheol away from troubles, and that you would keep me in private until your wrath is over, that you would set me a fixed time to stay there and then call me to mind! (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
If a man dies, will he live again? If so, I would wish to wait all my weary time there until my release should come.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
You would call, and I would answer you. You would have a desire for the work of your hands.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
You would number and care for my footsteps; you would not keep track of my sin.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
My transgression would be sealed up in a bag; you would cover up my iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
But even mountains fall and come to nothing; even rocks are moved out of their place;
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
the waters wear down the stones; their flooding washes away the dust of the earth. Like this, you destroy the hope of man.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
You always defeat him, and he passes away; you change his face and send him away to die.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
If his sons are honored, he does not know it; and if they are brought low, he does not see it.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
He feels only the pain of his own body, and he mourns for himself.
