Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Man [that is] born of a woman [is] of few days, and full of trouble.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
He cometh forth like a flower, and is cut down: he fleeth also as a shadow, and continueth not.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
And dost thou open thine eyes upon such an one, and bringest me into judgment with thee?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can bring a clean [thing] out of an unclean? not one.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Seeing his days [are] determined, the number of his months [are] with thee, thou hast appointed his bounds that he cannot pass;
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Turn from him, that he may rest, till he shall accomplish, as an hireling, his day.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
For there is hope of a tree, if it be cut down, that it will sprout again, and that the tender branch thereof will not cease.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Though the root thereof wax old in the earth, and the stock thereof die in the ground;
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
[Yet] through the scent of water it will bud, and bring forth boughs like a plant.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But man dieth, and wasteth away: yea, man giveth up the ghost, and where [is] he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
[As] the waters fail from the sea, and the flood decayeth and drieth up:
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
So man lieth down, and riseth not: till the heavens [be] no more, they shall not awake, nor be raised out of their sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
O that thou wouldest hide me in the grave, that thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me! (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
If a man die, shall he live [again]? all the days of my appointed time will I wait, till my change come.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Thou shalt call, and I will answer thee: thou wilt have a desire to the work of thine hands.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
My transgression [is] sealed up in a bag, and thou sewest up mine iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
And surely the mountain falling cometh to nought, and the rock is removed out of his place.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
The waters wear the stones: thou washest away the things which grow [out] of the dust of the earth; and thou destroyest the hope of man.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Thou prevailest for ever against him, and he passeth: thou changest his countenance, and sendest him away.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
His sons come to honour, and he knoweth [it] not; and they are brought low, but he perceiveth [it] not of them.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
But his flesh upon him shall have pain, and his soul within him shall mourn.
