Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Man, born of woman, is of few days, and full of trouble.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
He cometh forth like a flower, and is cut down; and he fleeth as a shadow, and continueth not.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
Yet dost thou open thine eyes upon such a one, and bringest me into judgment with thee?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can bring a clean [man] out of the unclean? Not one!
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
If his days are determined, if the number of his months is with thee, [and] thou hast appointed his bounds which he must not pass,
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Look away from him; and let him rest, till he accomplish, as a hireling, his day.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
For there is hope for a tree: if it be cut down, it will sprout again, and its tender branch will not cease;
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Though its root grow old in the earth, and its stock die in the ground,
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
Yet through the scent of water it will bud, and put forth boughs like a young plant.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But a man dieth, and is prostrate; yea, man expireth, and where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
The waters recede from the lake, and the river wasteth and drieth up:
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
So man lieth down, and riseth not again; till the heavens be no more, they do not awake, nor are raised out of their sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Oh that thou wouldest hide me in Sheol, that thou wouldest keep me secret until thine anger be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me, — (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
(If a man die, shall he live [again]?) all the days of my time of toil would I wait, till my change should come:
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Thou wouldest call, and I would answer thee; thou wouldest have a desire after the work of thy hands.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
My transgression is sealed up in a bag, and thou heapest up mine iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
And indeed a mountain falling cometh to nought, and the rock is removed out of its place;
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
The waters wear the stones, the floods thereof wash away the dust of the earth; and thou destroyest the hope of man.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Thou prevailest for ever against him, and he passeth away; thou changest his countenance, and dismissest him.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
His sons come to honour, and he knoweth it not; and they are brought low, and he perceiveth it not.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
But his flesh hath pain for himself alone, and his soul mourneth for himself.
