Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Man, born of woman, living for a short time, is filled with many miseries.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
He comes forth like a flower, and is crushed, and he flees, as if a shadow, and never remains in the same state.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
And do you consider it fitting to look down with your eyes on someone in this way and to lead him into judgment with you?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can make him clean who is conceived of unclean seed? Are you not the only one who can?
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
The days of man are short, and the number of his months is with you; you have determined his limits, which cannot be surpassed.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Withdraw a little from him, so that he may rest, until his awaited day arrives, like that of the hired hand.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
A tree has hope: if it has been cut, it turns green again, and its branches spring forth.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
If its roots grow old in the earth, and its trunk passes into dust,
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
at the scent of water, it will sprout and bring forth leaves, as when it had first been planted.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Truly, when a man dies, and has been left unprotected, and has decayed, I ask you where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
It is as if the waters had receded from the sea and an emptied river had dried up;
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
just so, when a man is fallen asleep, he will not rise again, until the heavens are worn away; he will not awaken, nor rise from his sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Who will grant this to me, that you will protect me in the underworld, and hide me until your fury passes by, and establish a time for me, in which you will remember me? (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Do you suppose that a dead man will live again? On each of the days in which I now battle, I wait until my transformation occurs.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
You will call me and I will answer you; to the work of your hands, you will extend your right hand.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Indeed, you have numbered my steps, but you have been lenient with my sins.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
You have sealed up my offenses, as if in a purse, but you have cured my iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
A falling mountain flows away, and a stone is transferred from its place.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Waters wear away stones, and with a flood the land is reduced little by little; and similarly, you will destroy man.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
You have strengthened him for a little while, so that he may cross over into eternity. You will change his face and send him forth.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Whether his sons have been noble or ignoble, he will not understand.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
And in this way his body, while he yet lives, will have grief, and his soul will mourn over himself.
