Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
“Man, who is born of woman, is short of days and full of trouble.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Like a flower, he comes forth, then withers away; like a fleeting shadow, he does not endure.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
Do You open Your eyes to one like this? Will You bring him into judgment before You?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can bring out clean from unclean? No one!
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Since his days are determined and the number of his months is with You, and since You have set limits that he cannot exceed,
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
look away from him and let him rest, so he can enjoy his day as a hired hand.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
For there is hope for a tree: If it is cut down, it will sprout again, and its tender shoots will not fail.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
If its roots grow old in the ground and its stump dies in the soil,
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
at the scent of water it will bud and put forth twigs like a sapling.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But a man dies and is laid low; he breathes his last, and where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
As water disappears from the sea and a river becomes parched and dry,
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
so a man lies down and does not rise. Until the heavens are no more, he will not be awakened or roused from sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
If only You would hide me in Sheol and conceal me until Your anger has passed! If only You would appoint a time for me and then remember me! (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
When a man dies, will he live again? All the days of my hard service I will wait, until my renewal comes.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
You will call, and I will answer; You will desire the work of Your hands.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
For then You would count my steps, but would not keep track of my sin.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
My transgression would be sealed in a bag, and You would cover over my iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
But as a mountain erodes and crumbles and a rock is dislodged from its place,
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
as water wears away the stones and torrents wash away the soil, so You destroy a man’s hope.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
You forever overpower him, and he passes on; You change his countenance and send him away.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
If his sons receive honor, he does not know it; if they are brought low, he is unaware.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
He feels only the pain of his own body and mourns only for himself.”
