Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Man, who is born of a woman, is of few days, and full of trouble.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
He comes forth like a flower, and is cut down. He too flees as a shadow, and does not continue.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
And do thou open thine eyes upon such a one, and bring me into judgment with thee?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Who can bring a clean thing out of an unclean? Not one.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Seeing his days are determined, the number of his months is with thee, and thou have appointed his bounds that he cannot pass,
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
look away from him, that he may rest, till he shall accomplish, as a hireling, his day.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
For there is hope of a tree, if it is cut down, that it will sprout again, and that the tender branch of it will not cease.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Though the root of it grows old in the earth, and the trunk of it dies in the ground,
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
yet through the scent of water it will bud, and put forth boughs like a plant.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
But man dies, and is laid low. Yea, man gives up the spirit, and where is he?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
As the waters fail from the sea, and the river wastes away and dries up,
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
so man lies down and does not rise. Till the heavens be no more, they shall not awake, nor be roused out of their sleep.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
O that thou would hide me in Sheol, that thou would keep me secret, until thy wrath be past, that thou would appoint for me a set time, and remember me! (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
If a man dies, shall he live again? All the days of my warfare I would wait till my release should come.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Thou would call, and I would answer thee. Thou would have a desire to the work of thy hands.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
But now thou number my steps. Do thou not watch over my sin?
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
My transgression is sealed up in a bag, and thou fasten up my iniquity.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
But the falling mountain comes to nothing, and the rock is removed out of its place.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
The waters wear the stones. The overflowings of it wash away the dust of the earth. So thou destroy the hope of man.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Thou prevail forever against him, and he passes. Thou change his countenance, and send him away.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
His sons come to honor, and he does not know it, and they are brought low, but he does not perceive it of them.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
But his flesh upon him has pain, and his soul within him mourns.
