< Jobs 13 >
1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
Certes, tout cela, mon œil l’a vu, mon oreille l’a entendu et s’en est rendu compte.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
Ce que vous savez, je le sais moi aussi; je ne vous suis inférieur en rien.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
Mais moi, c’est au Tout-Puissant que je m’adresse; ce que je désire, c’est faire des représentations à Dieu.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
Quant à vous, vous êtes des inventeurs de mensonges; tous, vous êtes des médecins incapables.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Plaise à Dieu que vous vous condamniez au silence! Cela serait une marque de sagesse de votre part.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Ecoutez donc mes reproches, soyez attentifs aux griefs de mes lèvres.
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Est-ce en faveur de Dieu que vous tenez des discours iniques? Est-ce pour lui que vous débitez des faussetés?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Faites-vous acception de personnes dans son intérêt? Prétendez-vous prendre parti pour lui?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Est-il désirable pour vous qu’il scrute vos consciences? Vous jouerez-vous de lui comme on se joue d’un mortel?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
Il vous reprendra sévèrement si, en secret, vous faites preuve de partialité.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Sa grandeur n’a-t-elle pas de quoi vous effrayer? Sa terreur ne s’abattra-t-elle point sur vous?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
Vos arguments sont des sentences de cendres; vos raisonnements prétentieux sont des raisonnements de boue.
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
Taisez-vous donc en ma présence, et je parlerai, moi, advienne que pourra!
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
C’Est pourquoi je veux prendre mon corps entre mes dents et faire bon marché de ma vie.
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
Qu’il me fasse périr, j’aurai fini d’espérer, mais je n’aurai pas laissé de lui mettre ma conduite sous les yeux.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
Et ceci même sera mon triomphe, que nul hypocrite ne peut se présenter devant lui.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Veuillez donc écouter mes paroles; que mes déclarations pénètrent dans votre oreille.
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Voyez, j’ai préparé ma défense, j’ai conscience d’être innocent.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
Est-il quelqu’un pour plaider contre moi? Aussitôt je me tairais et attendrais la mort.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
Ah! De grâce, épargne-moi deux choses et je cesserai de me cacher devant toi:
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
écarte ta main qui pèse sur moi; que tes terreurs ne me poursuivent point!
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Interpelle-moi après, et je répondrai, ou je parlerai d’abord; et tu me répliqueras.
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
Combien ai-je de péchés et de forfaits à mon compte? Fais-moi connaître mes fautes et mes erreurs.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
Pourquoi dérobes-tu ta face et me prends-tu pour un ennemi?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
Quoi! Veux-tu briser une feuille chassée par le vent, t’acharner contre un peu de chaume desséché,
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
pour que tu écrives contre moi des arrêts amers et m’imputes les fautes de ma jeunesse;
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
pour que tu emprisonnes mes jambes dans le bloc, qua tu épies tous mes mouvements et t’attaches aux traces de mes pas?
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
Et tout cela contre quelqu’un consumé comme du bois vermoulu, comme un vêtement rongé par la teigne!