Jobs 13
1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
Lo, mine eye hath seen all [this], mine ear hath heard and understood it.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
What ye know, I know also: I am not inferior to you.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
But I will speak to the Almighty, and will find pleasure in reasoning with God;
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
For ye indeed are forgers of lies, ye are all physicians of no value.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Oh that ye would be altogether silent! and it would be your wisdom.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Hear now my defence, and hearken to the pleadings of my lips.
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Will ye speak unrighteously for God? and for him speak deceit?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Will ye accept his person? will ye contend for God?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Will it be well if he should search you out? or as one mocketh at a man, will ye mock at him?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
He will certainly reprove you, if ye do secretly accept persons.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Shall not his excellency terrify you? and his dread fall upon you?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
Your memorable sayings are proverbs of ashes, your bulwarks are bulwarks of mire.
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
Hold your peace from me, and I will speak, and let come on me what [will]!
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
Wherefore should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
Behold, if he slay me, yet would I trust in him; but I will defend mine own ways before him.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
This also shall be my salvation, that a profane man shall not come before his face.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Hear attentively my speech and my declaration with your ears.
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Behold now, I have ordered the cause; I know that I shall be justified.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
Who is he that contendeth with me? For if I were silent now, I should expire.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
Only do not two things unto me; then will I not hide myself from thee.
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
Withdraw thy hand far from me; and let not thy terror make me afraid:
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Then call, and I will answer; or I will speak, and answer thou me.
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
How many are mine iniquities and sins? Make me to know my transgression and my sin.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
Wherefore dost thou hide thy face, and countest me for thine enemy?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
Wilt thou terrify a driven leaf? and wilt thou pursue dry stubble?
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
For thou writest bitter things against me, and makest me to possess the iniquities of my youth;
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
And thou puttest my feet in the stocks, and markest all my paths; thou settest a bound about the soles of my feet; —
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
One who, as a rotten thing consumeth, as a garment that the moth eateth.
