Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
Então Job respondeu, e disse:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
Na verdade, que só vós sois o povo, e convosco morrerá a sabedoria.
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
Também eu tenho um coração como vós, e não vos sou inferior: e quem não sabe tais coisas como estas?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
Eu sou irrisão aos meus amigos; eu, que invoco a Deus, e ele me responde; o justo e o reto servem de irrisão.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
Tocha desprezível é na opinião do que está descançado, aquele que está pronto a tropeçar com os pés.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
As tendas dos assoladores tem descanço, e os que provocam a Deus estão seguros; nas suas mãos Deus lhes põe tudo.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
Mas, pergunta agora às bestas, e cada uma delas to ensinará: e às aves dos céus, e elas to farão saber;
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
Ou fala com a terra, e ela to ensinará: até os peixes do mar to contarão.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Quem não entende por todas estas coisas que a mão do Senhor faz isto?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
Em cuja mão está a alma de tudo quanto vive, e o espírito de toda a carne humana.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Porventura o ouvido não provará as palavras, como o paladar gosta as comidas?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
Com os idosos está a sabedoria, e na longura de dias o entendimento.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
Com ele está a sabedoria e a força: conselho e entendimento tem.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Eis que ele derriba, e não se reedificará: encerra o homem, e não se lhe abrirá.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Eis que ele retém as águas, e se secam; e as larga, e transtornam a terra.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Com ele está a força e a sabedoria: seu é o errante e o que o faz errar.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
Aos conselheiros leva despojados, e aos juízes faz desvairar.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
Solta a atadura dos reis, e ata o cinto aos seus lombos.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
Aos príncipes leva despojados, aos poderosos transtorna.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
Aos acreditados tira a fala, e toma o entendimento aos velhos.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
Derrama desprezo sobre os príncipes, e afrouxa o cinto dos violentos.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
As profundezas das trevas manifesta, e a sombra da morte traz à luz.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Multiplica as gentes e as faz perecer; espalha as gentes, e as guia.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Tira o coração aos chefes das gentes da terra, e os faz vaguear pelos desertos, sem caminho.
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
Nas trevas andam às apalpadelas, sem terem luz, e os faz desatinar como ébrios.
